Hvit knippesopp
Leucocybe connata
Hvit knippesopp vokser ofte som en tett bukett av hvite hatter. Flere stilker er gjerne sammenvokst helt nederst, og hattene kan bli skjeve der de presser mot hverandre. Hatten er først hvelvet, senere flatere, og går fra hvit til kremfarget. Skivene står tett, er hvite og møter stilken eller fortsetter litt nedover den. Stilken er også hvit, med forholdsvis fast kjøtt. Lukten er særpreget, ofte søtlig til syrlig eller parfymert, og kan oppleves som kjemisk. Hvit knippesopp vokser på jord langs veier og stier, i parker og i skog. Den regnes ikke som matsopp.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Hvit knippesopp
Flere bilder
Forvekslingsarter til hvit knippesopp
Små reddikmusseronger kan ligne hvit knippesopp. Reddikmusserong er gjerne større og kraftigere og har ofte tydelig riflet hattkant. Hvit knippesopp er vanligvis mindre og har normalt ikke like tydelig riflet hattkant. Reddikmusserong har utrandede skiver, med en liten innbuktning før de møter stilken. Hvit knippesopp har tilvokste til svakt nedløpende skiver, som møter stilken direkte eller fortsetter litt nedover den. Reddikmusserong lukter gjerne reddikaktig eller jordaktig, mens hvit knippesopp ofte har en søtlig eller parfymert lukt som kan oppleves mer kjemisk. Luktinntrykk kan overlappe; vurder også hattkant, skivefeste og vekstmåte. Grå knippesopp har gråbrune hatter, men lignende knippevekst og lyse skiver. Hvit sprøsopp er skjørere, har ofte hvite frynser langs hattekanten som ung og får mørke skiver. Lumsk traktsopp er en giftig, lys art som gjerne vokser i grasmark. Knippevekst alene er ikke et tegn på at en sopp er spiselig.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.