Kantarell

Ja, kantarell (Cantharellus cibarius) er en svært god og populær matsopp. Den har fast konsistens, mild smak og en behagelig, fruktig lukt som ofte minner om aprikos. Kantarell passer godt til steking, sauser, supper, gryter og andre soppretter. Spis bare kantareller du har artsbestemt sikkert, sorter bort gamle eller råtne eksemplarer, og varmebehandle soppen før den spises.

Kantarell kjennes igjen på den eggegule fargen, den faste og kjøttfulle konsistensen og de tykke ribbene på undersiden av hatten. Hatten er først hvelvet, men blir ofte mer traktformet med en ujevn og bølget kant etter hvert som soppen vokser. Ribbene er butte, gaffeldelte og løper et stykke nedover stilken. Soppkjøttet er lyst og fast, og friske kantareller har gjerne en tydelig lukt som kan minne om aprikos.

På undersiden har kantarell tykke, butte og ofte gaffeldelte ribber, ikke tynne og frittstående skiver slik som eksempelvis kremler og fluesopper har. Ribbene går fra hatten og et stykke nedover stilken, og de er en del av selve soppkjøttet. Derfor kan de ikke skrapes bort uten at soppen blir skadet. Dette er et av de viktigste kjennetegnene når du skal skille ekte kantarell fra falsk kantarell.

Soppkjøttet hos kantarell er kompakt, fast og hvitt til svakt gulhvitt. Når soppen deles, er innsiden vanligvis tydelig lysere enn den gule utsiden, og kjøttet får normalt ingen tydelig fargeforandring. Stilken er også fast og sammenhengende, ikke hul. Et tynt, mykt og gjennomgående oransje soppkjøtt passer dårlig med ekte kantarell og kan tyde på falsk kantarell.

Du finner kantarell på bakken i både løvskog, barskog og blandingsskog over store deler av Norge. Kantarellen danner sopprot med levende trær og kan blant annet vokse sammen med bjørk, gran, furu, eik og bøk. Se særlig langs stier, i skogkanter, på slake skråninger og i små lysåpninger der bakken holder jevn fuktighet.

Hvor mye kantarell som kommer, påvirkes av blant annet skogtype, hvilke treslag som vokser der, skogens alder og struktur, terreng, drenering, nedbør, temperatur og solinnstråling. Litt sol kan gi varme i skogbunnen, mens mose og skygge bidrar til at bakken ikke tørker ut. Kantarellsesongen varer vanligvis fra sommer til høst, men tidspunktet varierer mellom landsdeler og fra år til år. Soppkartet i Soppo kan hjelpe deg med å finne skogområder der forholdene kan passe for kantarell.

Den viktigste forskjellen mellom kantarell og falsk kantarell finner du på undersiden. Ekte kantarell har tykke og butte ribber som sitter fast i soppkjøttet, mens falsk kantarell har tynne, tette og tydelig skivelignende strukturer som ofte kan skrapes løs. Falsk kantarell er som regel mer oransje, spinklere og mykere enn ekte kantarell.

Deler du soppen, har ekte kantarell fast og lyst soppkjøtt, mens falsk kantarell gjerne er mer oransje gjennom hele soppen. Falsk kantarell kan også vokse på eller ved sterkt nedbrutt trevirke, mens ekte kantarell danner sopprot med levende trær og vokser fra bakken. Ikke bruk fargen alene – undersiden, soppkjøttet og konsistensen gir sikrere kjennetegn.

Vanlig kantarell har ingen kjent giftig sopp i Norge som ligner godt når alle de typiske kjennetegnene undersøkes. Den vanligste forvekslingsarten er falsk kantarell. Den regnes ikke som en giftig sopp, men står som ikke matsopp og kan gi reaksjoner fra mage og tarm hos enkelte.

Spiss giftslørsopp forbindes først og fremst med plukking av traktkantarell, ikke vanlig kantarell. Likevel bør hver enkelt sopp undersøkes før den legges i kurven, slik at andre gule eller oransje sopper ikke blir med ved en feil. Sopp du ikke kan bestemme sikkert, skal ikke spises. Bruk fysisk eller digital soppkontroll dersom du er usikker.