Traktkantarell

Ja, traktkantarell (Craterellus tubaeformis) er en svært god matsopp. Den har tynt soppkjøtt og en mild, god smak. Traktkantarell egner seg godt til steking, supper, sauser og gryter, og den tynne soppen er også godt egnet til tørking.

Traktkantarell er en liten og slank sopp med brun til gråbrun hatt. Midt i hatten er det vanligvis en tydelig trakt eller et hull som fortsetter ned i den hule stilken. Stilken er gul til gulbrun og ofte litt flatklemt. Under hatten har soppen grågule, butte og forgrenede ribber som går nedover stilken.

Traktkantarell har ribber, ikke ekte skiver. Ribbene er butte, forholdsvis grove og ofte gaffeldelte. De er vanligvis gule, grågule eller grålige og løper et stykke nedover stilken. Ribbene er en del av selve soppkjøttet og kan ikke skrapes løs uten at soppen blir skadet. Dette skiller dem fra de tynne og mer tydelig avgrensede skivene hos mange brune skivesopper.

Soppkjøttet til traktkantarell er tynt og langt mindre kompakt enn hos vanlig kantarell. Stilken er hul, og åpningen i midten av hatten fortsetter vanligvis ned gjennom stilken. Deler du soppen på langs, skal du derfor se et sammenhengende hulrom. Sjekk gjerne hulrommet under rensing, siden barnåler, jord og små insekter kan ha samlet seg inne i stilken.

Traktkantarell vokser særlig i næringsfattig, fuktig og moserik skog. Den er vanligst i barskog, men kan også finnes i bjørkeskog. Se spesielt på steder der skogbunnen holder godt på fuktigheten og har et tykt lag med mose. Soppen vokser ofte i store grupper og kan være delvis skjult i mosen. Når du først oppdager én traktkantarell, bør du derfor stoppe opp og undersøke området rundt nøye. Den kommer gjerne senere i soppsesongen enn vanlig kantarell og kan stå langt utover høsten.

Traktkantarell og gul trompetsopp kan ligne på hverandre, og begge er spiselige. Den tydeligste forskjellen finner du på undersiden. Traktkantarell har markerte, grågule og forgrenede ribber. Gul trompetsopp har en glattere eller bare svakt rynket underside som vanligvis er tydeligere gul til oransje. Gul trompetsopp har ofte også sterkere guloransje farge på stilken og undersiden. Det er derfor først og fremst undersidens farge og struktur du bør undersøke når du skal skille artene.

Den viktigste soppen å være oppmerksom på ved plukking av traktkantarell er spiss giftslørsopp. De to artene er egentlig ikke særlig like når du undersøker dem nøye, men de kan vokse side om side i samme område. Faren er derfor først og fremst at en liten giftslørsopp blir med i kurven når mange traktkantareller plukkes samtidig.

Traktkantarell har ribber, en traktformet hatt og en hul, gulaktig stilk. Spiss giftslørsopp har ekte oransje til rustbrune skiver, fast stilk og en oransje- til rødbrun hatt som gjerne er kjegleformet som ung. Stilken kan ha gulaktige slørbelter eller et sikksakkmønster.

Spiss giftslørsopp er svært giftig og kan føre til alvorlig nyreskade. Undersøk derfor hver enkelt sopp før den legges i kurven, og kontroller alle soppene på nytt under rensingen hjemme. Sopper som er for små, gamle eller mangler tydelige kjennetegn, bør ikke spises.