Spiss giftslørsopp

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er meget giftig og inneholder orellanin, som kan gi alvorlig og varig nyreskade. Selv en liten smakebit kan føre til alvorlig forgiftning.

Spiss giftslørsopp er en middels stor slørsopp der hele fruktlegemet går i varme, reverøde, oransjebrune og rødbrune toner. Hatten har vanligvis en tydelig spiss pukkel. Skivene er oransje til kanelbrune, og stilken har ofte gulaktige slørbelter som danner et sikksakkmønster.

Hatten til spiss giftslørsopp er først kjegle- eller klokkeformet. Senere blir den mer hvelvet eller utbredt, men beholder vanligvis en tydelig spiss pukkel i midten. Fargen går fra oransjebrun til rødbrun og er ofte mørkere i sentrum. Overflaten er tørr og fint fibret eller småskjellet.

Skivene hos spiss giftslørsopp er forholdsvis tykke og fjernstilte. De er først oransje, gulbrune eller kanelbrune og blir gradvis mørkere rustbrune når sporene modnes. Sporepulveret er brunt. Ekte skiver skiller arten tydelig fra traktkantarellens butte ribber.

Stilken er okergul, gulbrun eller rødbrun og har ofte lyse, gulaktige rester etter sløret. Restene kan danne belter eller et uregelmessig sikksakkmønster rundt stilken. Slørbeltene kan slites bort. En stilk uten tydelig mønster utelukker derfor ikke spiss giftslørsopp.

Arten vokser særlig i fuktig, sur og moserik barskog, ofte i blåbærgranskog. Den kan også forekomme i furuskog og enkelte løvskogsmiljøer. Spiss giftslørsopp står ofte i den samme typen skog som traktkantarell. Det er en viktig årsak til at den av og til havner i soppkurven ved et uhell.

Traktkantarell har brunlig traktformet hatt, butte ribber på undersiden og en hul, gulaktig stilk. Spiss giftslørsopp har oransje til rustbrune skiver, fast stilk og en kjegleformet eller puklet hatt. Artene ligner ikke særlig når hele soppen undersøkes. Risikoen oppstår fordi små giftslørsopper kan bli plukket sammen med mange traktkantareller. Plukk derfor én og én sopp, og kontroller hele fangsten på nytt under rensingen.

Spiss giftslørsopp har vanligvis en tydeligere spiss pukkel og går mer i rødbrune og reverøde toner. Oransjeslørsopp er ofte mer jevnt guloransje og har gjerne en rundere eller lavere hvelvet hatt. Oransjeslørsopp er ikke matsopp og inneholder små mengder orellanin.

Symptomene etter forgiftning med spiss giftslørsopp kommer ofte sent, vanligvis fra omtrent 36 timer til seks dager etter inntak. De kan begynne med magesmerter, oppkast, diaré, uvelhet og sterk tørste. Nyresvikten kan utvikle seg flere dager senere. Den lange forsinkelsen gjør forgiftningen særlig farlig. Kontakt Giftinformasjonen eller lege umiddelbart ved mulig inntak og ikke vent på symptomer.