Ullringslørsopp

Ullringslørsopp (Cortinarius laniger) er ikke oppført i Normlisten 2026 og har dermed ingen etablert status som matsopp der. Den skal derfor ikke brukes i mat. Slørsopper er en artsrik og vanskelig gruppe der kunnskap om mulige giftstoffer er begrenset hos mange arter.

Ullringslørsopp er en middels stor, kraftig slørsopp med oransjebrun, kanelbrun eller rødbrun hatt. Skivene er kanelbrune allerede hos unge sopper og blir mer rustbrune med alderen. Det tydeligste kjennetegnet er de hvite og ullaktige velumrestene som danner belter eller en ringlignende sone rundt stilken.

Navnet ullringslørsopp viser til de tykke, lyse og ullaktige restene etter velumet rundt stilken. De kan danne én bred sone eller flere uregelmessige belter som på avstand ligner en ring. Det er ikke en ekte, sammenhengende hudring som hos rimsopp. Restene består av løse, ullaktige fibre.

Hatten til ullringslørsopp er tørr og går i oransjebrune, kanelbrune eller rødbrune toner. Den er først hvelvet og blir senere mer utbredt. Langs kanten kan det sitte lyse, ullaktige velumrester. Overflaten kan være fint fibret eller svakt ujevn, men er ikke slimete.

Skivene hos ullringslørsopp er tydelig kanelbrune hos unge eksemplarer og blir mørkere rustbrune når sporene modnes. De sitter forholdsvis tett og møter stilken. Det tidlig brune sporelaget skiller arten fra rimsopp, som har betydelig lysere skiver som ung.

Stilken til ullringslørsopp er lys, brunlig eller svakt gulbrun og forholdsvis kraftig. Basis er ofte noe fortykket. De hvite velumrestene danner tydelige, ullaktige belter på overflaten. Beltene kan slites bort når soppen eldes. Unge og hele eksemplarer er derfor lettest å kjenne igjen.

Rimsopp har en tydelig, hudaktig og sammenhengende ring. Ullringslørsopp har løse, ullaktige belter som bare kan se ringformede ut. Rimsopp har vanligvis lysere, rynket hatt med rimaktig belegg og lyse skiver som gradvis blir brune. Ullringslørsopp har mørkere oransjebrun hatt og kanelbrune skiver allerede som ung.

Ullringslørsopp vokser på bakken i barskog og danner sopprot med bartrær. Den finnes gjerne blant mose og barnåler. Arten dukker opp fra sommeren og utover høsten.