Oransjeslørsopp
Cortinarius limonius
Oransjeslørsopp er en middels stor slørsopp der hele soppen gjerne går i varme guloransje til oransjebrune fargetoner. Hatten er tørr, først hvelvet og senere mer utbredt, vanligvis uten den tydelig spisse pukkelen man ofte ser hos spiss giftslørsopp. Skivene er først guloransje til oransje, men blir etter hvert mer rustbrune når sporene modnes. Stilken er guloransje til oransjebrun og har ofte rester av velum som danner oransje belter eller soner. Soppkjøttet er gulaktig. Arten vokser i barskog, særlig i mosegrodd granskog, og danner først og fremst sopprot med gran.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Den varme guloransje fargen preger hele soppen, også skivene.
Flere bilder
Forvekslingsarter til oransjeslørsopp
Kan særlig forveksles med spiss giftslørsopp, som er meget giftig. Oransjeslørsopp har gjerne en mer jevnt guloransje til oransjebrun helhetsfarge og tydeligere guloransje skiver, mens spiss giftslørsopp vanligvis går mer i reverøde til rødbrune toner og ofte har en tydelig spiss pukkel.
Spørsmål og svar om oransjeslørsopp
Er oransjeslørsopp spiselig?
Nei. Oransjeslørsopp (Cortinarius limonius) er ikke matsopp. Arten inneholder små mengder orellanin og kan forveksles med meget giftig spiss giftslørsopp. Den skal derfor aldri brukes i mat.
Hvordan kjenner man igjen oransjeslørsopp?
Oransjeslørsopp er en middels stor slørsopp der hatt, skiver, stilk og kjøtt går i varme guloransje, oransjebrune og rustbrune toner. Hatten er tørr, først hvelvet og senere mer utbredt. Stilken har gjerne oransje rester etter velumet som danner uregelmessige belter eller soner.
Hvordan ser hatten ut?
Hatten til oransjeslørsopp er guloransje, kanelbrun eller oransjebrun og vanligvis tørr. Den er først hvelvet og blir mer flat eller utbredt med alderen. Den mangler som regel den tydelig spisse pukkelen som er typisk for spiss giftslørsopp, men formen kan variere.
Hvordan ser undersiden ut?
Skivene hos oransjeslørsopp er først guloransje eller oransje. Når det rustbrune sporepulveret modnes, blir skivene gradvis mer rustbrune. De varme oransje fargene på de unge skivene er et viktig kjennetegn, men forekommer også hos flere andre slørsopper.
Hvordan ser stilken ut?
Stilken til oransjeslørsopp er guloransje, gulbrun eller oransjebrun og forholdsvis fibret. Rester etter det spindelvevaktige sløret kan danne mørkere oransje belter rundt stilken. Beltene kan bli svake eller slites bort hos eldre eksemplarer.
Hvor finner man oransjeslørsopp?
Oransjeslørsopp vokser i barskog, særlig i fuktig og mosegrodd granskog. Den danner først og fremst sopprot med gran. Den kan vokse i den samme skogtypen som spiss giftslørsopp og traktkantarell.
Hva skiller oransjeslørsopp fra spiss giftslørsopp?
Oransjeslørsopp er gjerne mer jevnt guloransje og har en rundere eller lavere hvelvet hatt. Spiss giftslørsopp går ofte mer i reverøde og rødbrune toner og har vanligvis en tydelig, spiss pukkel. Kjennetegnene overlapper, og skillet kan være vanskelig. Det har ingen praktisk betydning for matsanking, siden ingen av artene skal spises.
Hvorfor skal oransjeslørsopp holdes unna matsopp?
Arten er ikke matsopp, inneholder små mengder orellanin og kan ligne meget giftig spiss giftslørsopp. En mulig oransjeslørsopp skal derfor ikke legges i samme beholder som matsopp. Oppbevar ulike arter adskilt og fjern alle usikre skivesopper fra kurven før tilberedning.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.