Riddermusserong
Tricholoma equestre
Riddermusserong har gul til gulgrønn hatt med et brunlig eller olivenbrunt midtparti. Hatten er klebrig når den er fuktig, og sand og barnåler kan bli sittende fast på den. Under hatten sitter tydelig gule skiver. Stilken er også gul, mens kjøttet er lysere. Hatten er først hvelvet og blir flatere med alderen. Riddermusserong danner sopprot med trær og finnes blant annet i furuskog på sandholdig grunn. Den var tidligere regnet som matsopp, men er nå klassifisert som giftig etter alvorlige forgiftninger. Gamle soppbøker kan derfor gi feil råd om denne arten.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Illustrasjon: Hans Walty / Schweizerische Nationalbibliothek, plansje GS-WALTY-A-1-131 (1917), figur 8 og 4. Public domain. Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:CH-NB_-_Pilztafelwerk_-_GS-WALTY-A-1-131.tif. Frilagt og satt sammen fra originalfigurene for Soppo. Riddermusserong
Flere bilder
Forvekslingsarter til riddermusserong
Gråmusserong kan også ha gulaktige skiver og stilk, men hatten er grå med mørke, radiale fibre. Såpemusserong kan ha grønnlige hattoner, men skivene er lysere og lukten kan minne om såpe. Verken gul farge eller voksested under furu betyr at en musserong er spiselig.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.