Sommermunkehatt
Melanoleuca strictipes
Sommermunkehatt er en lys og ganske slank skivesopp. Den har en silkehvit til fløtehvit hatt som først kan være klokkeformet, altså formet litt som en liten bjelle, men som etter hvert blir mer utbredt og flatere. Hatten kan ha en liten pukkel, også når midtpartiet ellers er svakt nedsenket. Pukkelen kan være svak og er ikke alltid tydelig. Midten kan være litt grågul eller gulbrun, mens resten av hatten er lysere. Skivene er hvite og tette, og de kan være avrundet inn mot stilken eller litt nedløpende, som betyr at de fortsetter et lite stykke nedover stilken. Stilken er lang, rett og forholdsvis smal, med tydelige fibre på langs, altså langsgående tråder i overflaten. Den kan gjerne være litt utvidet ned mot basis, altså nederst på stilken, men er ikke alltid det. Hele soppen virker derfor mer rank og elegant enn kraftig og kjøttfull. Kjøttet er hvitt, og lukten kan minne svakt om mel eller gjær. Sommermunkehatt vokser helst om sommeren og høsten, ofte i gressmark, beitemark, åpne grøntområder og løvskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Nina Filippova / iNaturalist. Melanoleuca strictipes · Lisens: CC BY 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Kilde: https://www.inaturalist.org/photos/66912001. Frilagt fra originalfotoet for Soppo. Sommermunkehatt
Flere bilder
Forvekslingsarter til sommermunkehatt
Sommermunkehatt kan forveksles med flere lyse skivesopper. Mot vårfagerhatt er helhetsinntrykket viktigst: vårfagerhatt er kraftigere, mer kompakt og kjøttfull, med tykkere stilk, mens sommermunkehatt er slankere, rankere og mer langstilket. Vårfagerhatt kommer også helst om våren, mens sommermunkehatt vokser sommer og høst. Den kan ligne melsopp, særlig på grunn av lys farge og mulig melaktig lukt. Melsopp har likevel ofte mer tydelig nedløpende skiver og et sprøere, mer grålig helhetsinntrykk. Mot giftrødspore er skivefarge og sporepulver viktigst: giftrødspore får rosa skiver og rosa sporepulver, mens sommermunkehatt har hvitlige skiver og lyst sporepulver. Vårtrevlesopp skilles ofte på trevlet hatt, kvalmende søtlig lukt og fargeforandringer mot rosa eller oransje ved skade. Sommermunkehatt virker vanligvis jevnere, slankere og renere hvit i fargen.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.














