Ametystsopp
Laccaria amethystina
Ametystsopp er en liten til middels stor skivesopp med karakteristiske fiolette til ametystlilla farger. Hatten er først hvelvet, men blir etter hvert flatere og kan få en svak fordypning i midten. Hatten er hygrofan, og fargen varierer derfor tydelig med fuktigheten. Fuktige eksemplarer kan være sterkt fiolette, mens tørre og eldre sopper blekner og kan bli gråfiolette eller nesten beige. Skivene er tykke, fjernstilte og tilvokste, og har fiolett til lilla farge. Stilken er slank, seig og tydelig fibret, vanligvis i samme fiolette fargetoner som hatten. Arten danner sopprot med ulike løvtrær og bartrær og finnes både i løvskog og barskog. Ametystsopp regnes ikke lenger som matsopp fordi den kan ta opp arsen.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Den ametystlilla fargen kan prege hele soppen når den er fuktig.
Flere bilder
Forvekslingsarter til ametystsopp
Kan særlig forveksles med lakssopp og andre lakssopper. Lakssopp har samme typiske bygning med tykke, fjernstilte skiver og fibret stilk, men har vanligvis laksrosa, rødbrune til oransjebrune farger. Ametystsopp kjennes først og fremst på de fiolette fargene i både hatt, skiver og stilk, men tørre eksemplarer kan blekne kraftig og være vanskeligere å kjenne igjen.
Spørsmål og svar om ametystsopp
Er ametystsopp spiselig?
Nei. Ametystsopp (Laccaria amethystina) klassifiseres ikke som matsopp fordi den kan ta opp arsen fra voksestedet. Den skal derfor ikke brukes i mat.
Hvordan kjenner man igjen ametystsopp?
Friske ametystsopper er fiolette eller lilla på hatt, skiver og stilk. Hatten er liten til middels stor. Stilken er slank. Under hatten sitter tykke, forholdsvis brede og fjernstilte fiolette skiver.
Hvordan ser undersiden til ametystsopp ut?
Skivene hos ametystsopp er fiolette, tykke og forholdsvis fjernstilte. De er bredt festet til stilken og har ofte kortere skiver mellom de lange. Sporepulveret er hvitt. Skivene får derfor ikke den rustbrune fargen som utviklede slørsopper får.
Kan ametystsopp miste den lilla fargen?
Ja. Fargen hos ametystsopp blekner kraftig når soppen tørker eller eldes. Gamle eksemplarer kan bli gråfiolette, beige eller nesten brune og være langt vanskeligere å kjenne igjen.
Hvor finner man ametystsopp?
Ametystsopp vokser på bakken i både løvskog, barskog og blandingsskog. Den danner sopprot med levende trær og finnes gjerne blant mose, løv og barnåler. Den kan stå enkeltvis, men vokser ofte flere sammen fra sommeren og utover høsten.
Hva skiller ametystsopp fra fiolette slørsopper?
Ametystsopp er vanligvis mindre og spinklere og har tykke, fjernstilte skiver og hvitt sporepulver. Den mangler både ring og rester etter et spindelvevaktig slør. Slørsopper får rustbrunt sporepulver, og modne skiver blir derfor rustbrune.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.