Lakssopp
Laccaria laccata
Lakssopp er en liten til middels stor skivesopp med laksrosa, rødbrun til oransjebrun hatt. Hatten er først hvelvet, men blir etter hvert flatere og kan få en svak fordypning i midten. Hatten er hygrofan, og fargen varierer derfor tydelig med fuktigheten. I tørt vær blekner den og kan bli nesten beige. Fuktige eksemplarer har sterkere og mørkere farger. Skivene er tykke, avrundede og fjernstilte, og har lyst rosa til lakserosa farge. Stilken er slank, seig og tydelig fibret, vanligvis i omtrent samme fargetoner som hatten. Lakssopp danner sopprot med mange forskjellige trær og finnes både i løvskog og barskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Den gjennomgående lakserosa fargen preger både hatt, skiver og stilk.
Flere bilder
Forvekslingsarter til lakssopp
Kan blant annet forveksles med ametystsopp og andre lakssopper. Ametystsopp har tydelige fiolette til lilla farger når den er frisk, men kan blekne kraftig i tørt vær og da ligne mer på lakssopp.
Spørsmål og svar om lakssopp
Er lakssopp spiselig?
Ja. Lakssopp (Laccaria laccata) er spiselig. Soppen er imidlertid tynnkjøttet og gir lite mat sammenlignet med større matsopper.
Hvordan kjenner man igjen lakssopp?
Lakssopp er en liten til middels stor skivesopp i lakserøde, kjøttrøde eller rødbrune toner. Hatten kan være fint skjellaktig og blir ofte ujevn eller svakt nedtrykt etter hvert. Stilken er slank, seig og tydelig fibret. Under hatten sitter tykke og forholdsvis fjernstilte skiver i bleke rosa eller lakserøde toner.
Hvordan ser undersiden til lakssopp ut?
Skivene hos lakssopp er tykke, brede og står med tydelige mellomrom. De er først lyse lakserosa eller kjøttfargede og kan bli noe blekere når soppen eldes. Sporepulveret er hvitt.
Hvorfor kan lakssopp variere så mye i farge?
Lakssopp er sterkt form- og fargevariabel. Fuktige eksemplarer er gjerne mørkere rødbrune, mens tørre og gamle sopper kan blekne mot beige, lysebrunt eller nesten hudfarget. Fargen alene er derfor lite egnet til artsbestemmelse.
Hvor finner man lakssopp?
Lakssopp er svært vanlig og kan finnes fra kysten til fjellet. Den vokser både i åpen mark, parker og ulike typer skog og danner sopprot med levende trær. Arten kan dukke opp fra sommeren og langt utover høsten.
Hva skiller lakssopp fra ametystsopp?
Lakssopp går i lakserøde, kjøttrøde og rødbrune toner, mens ametystsopp er fiolett eller lilla når den er frisk. Begge har tykke, fjernstilte skiver, fibret stilk og hvitt sporepulver. Matstatusen er forskjellig. Lakssopp står som spiselig, mens ametystsopp ikke brukes som mat fordi den kan ta opp arsen.
Har lakssopp noen farlige forvekslingsarter?
Lakssopp kan ligne en rekke små rødbrune skivesopper. De tykke, fjernstilte skivene og den seige, fibrete stilken er viktige kjennetegn, men gruppen er formvariabel. Stubbemusseronger
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.