Flatklokkehatt
Galerina marginata
Flatklokkehatt er en liten, brun skivesopp som vokser på dødt trevirke. Hatten er først hvelvet og blir etter hvert nesten flat. Den er mørkere når den er fuktig og blekner når den tørker. Dette kalles hygrofan. Skivene går fra gulbrune til rustbrune når sporene modnes. Stilken er tynn, med en liten ring som kan forsvinne hos eldre eksemplarer. Nedenfor ringen har den gjerne lyse, langsgående fibre. Den har ikke slire rundt stilkbasis. Flatklokkehatt finnes på stubber, stokker og i flis- og barkbed. Den er meget giftig og inneholder amatoksiner, som kan gi alvorlig leverskade.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: André De Kesel. Kilde: Flickr, https://www.flickr.com/photos/andredekesel/50681977996/ · Lisens: CC0 1.0 Universal (public domain dedication). Bearbeidet for visning i Soppo. Flatklokkehatt
Flere bilder
Forvekslingsarter til flatklokkehatt
Stubbeskjellsopp kan ligne svært mye. Begge skifter hattefarge med fuktigheten og kan ha ring. Stubbeskjellsopp har små, utstående skjell nedenfor ringen, mens flatklokkehatt har langsgående fibre. Skadede eller avskårne stilker gjør dette skillet vanskelig. Begge artene kan vokse på samme stubbe, så en hel samling kan ikke bestemmes ut fra én sopp.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.








