Stubbeskjellsopp
Kuehneromyces mutabilis
Stubbeskjellsopp er en liten til middels stor skivesopp som vanligvis vokser i tette knipper på dødt trevirke. Hatten er gulbrun og tydelig hygrofan, noe som betyr at fargen forandrer seg når hatten tørker. I fuktig vær er hatten gjerne mørkere langs kanten og lysere mot midten, mens den blir jevnere og lysere når den tørker. Skivene er tettsittende og tilvokste. De er først lyse, men blir etter hvert kanelbrune når sporene modnes. Stilken har en tydelig ring. Ovenfor ringen er den lys og forholdsvis glatt, mens den nedenfor ringen er mørkere og dekket av små brunlige skjell.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Den lyse ringen skiller den glatte stilktoppen fra den mørkere, småskjellete nederdelen.
Flere bilder
Forvekslingsarter til stubbeskjellsopp
Kan særlig forveksles med flatklokkehatt, som er meget giftig. Begge har gulbrune hatter, brune skiver, ring på stilken og vokser på dødt trevirke. Et viktig skille finnes nedenfor ringen: Stubbeskjellsopp har små, tydelige skjell på stilken, mens flatklokkehatt vanligvis har en glattere stilk med lyse, langsgående fibre.
Flatklokkehatt
Galerina marginata
Meget giftigArtside kommer
Vintersopper
Flammulina spp.
SpiseligArtside kommer
Bittersopper
Gymnopilus spp.
Ikke matsoppArtside kommerSpørsmål og svar om stubbeskjellsopp
Er stubbeskjellsopp spiselig?
Ja. Stubbeskjellsopp (Kuehneromyces mutabilis) er spiselig. Den kan imidlertid forveksles med meget giftig flatklokkehatt og er derfor ikke en egnet nybegynnersopp.
Hvordan kjenner man igjen stubbeskjellsopp?
Stubbeskjellsopp vokser vanligvis i tette knipper på dødt trevirke. Hatten er gulbrun til kanelbrun og skifter tydelig utseende når den tørker. Skivene går fra lyse gulbrune toner til kanelbrunt når sporene modnes.
Hvorfor har hatten ofte to forskjellige brunfarger?
Hatten til stubbeskjellsopp er hygrofan, noe som betyr at fargen endres med vanninnholdet. Fuktige deler er mørkere brune, mens tørre deler blir betydelig lysere. Hatten tørker gjerne fra midten og utover. Den kan derfor få et lyst midtparti og en mørkere, fuktig sone langs kanten.
Hvordan ser undersiden og stilken ut?
Skivene er først bleke eller lyst gulbrune og blir etter hvert kanelbrune. Stilken har en tydelig ring som ofte blir brun av sporepulveret. Over ringen er stilken lys og forholdsvis glatt. Under ringen blir den gradvis mørkere brun og er dekket av mange små, lyse eller brunlige skjell. Derav navnet stubbeskjellsopp.
Hvor finner man stubbeskjellsopp?
Stubbeskjellsopp vokser i knipper på døde stubber, stokker og grove røtter, særlig av løvtrær. Den kan også forekomme på bartrevirke. Sterkt nedbrutt ved kan være skjult under jord eller mose, slik at knippet ser ut til å vokse direkte fra bakken.
Hva skiller stubbeskjellsopp fra flatklokkehatt?
Stubbeskjellsopp har en stilk som er småskjellet under ringen. Flatklokkehatt har vanligvis en mørkere stilk med grå eller sølvaktige, langsgående fibre nedenfor ringen, men uten de typiske små, utstående skjellene. Flatklokkehatt vokser ofte på morkent bartrevirke, men substratet alene er ikke et sikkert skille. Den er meget giftig og kan ligne sterkt på stubbeskjellsopp.
Hvorfor må hver enkelt stubbeskjellsopp undersøkes?
Et helt knippe skal ikke godkjennes bare fordi noen av soppene passer med stubbeskjellsopp. Hver sopp bør kontrolleres for hatt, ring og skjellene under ringen før den legges i matkurven. Er stilken avbrukket, ringen borte eller de viktige kjennetegnene uklare, bør soppen ikke brukes. Forvekslingen med meget giftig flatklokkehatt gjør at sikkerhetsmarginen må være stor, særlig om man har liten erfaring med arten fra før.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.