Vintersopper

Flammulina spp.

SpiseligUndersideSkiverSporepulverHvitt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Vintersopper vokser i knipper på stubber, stammer og greiner av løvtrær. Hattene er guloransje til honningbrune, gjerne mørkest i midten, og kjennes klebrige i fuktig vær. Under hatten sitter lyse til gulhvite skiver. Stilken er lysest øverst og blir mørkebrun og fløyelsaktig nederst. Den er seig og mangler ring. Vintersoppene kan dukke opp sent på høsten og i milde perioder om vinteren, når det er få andre hattsopper å finne. Flere arter ligner hverandre, så navnet brukes her om gruppen.

SesongHøst og Vinter
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
VintersopperFlammulina spp.

Forvekslingsarter til vintersopper

Flatklokkehatt er meget giftig og kan vokse på lignende steder. Den har brunt sporepulver, brunere skiver og ofte rester av en ring. Hos vintersopper er sporepulveret hvitt. En manglende ring alene utelukker ikke flatklokkehatt, siden ringen kan forsvinne med alderen.

Om innholdet

Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.