Klubbesopper
Clavariadelphus spp.
Klubbesopper er rare og ganske lett gjenkjennelige sopper med kølleform. De har hverken hatt, skiver, pigger, rør eller porer slik mange andre sopper har. I stedet sitter sporelaget glatt på utsiden av soppen. Formen kan variere fra små, smale klubber til større og kraftigere sopper med butt eller avflatet topp. Overflaten kan være litt rynkete, og fargene går ofte i lyse, gule eller gulbrune toner. Klubbesopper vokser på bakken i skog og er mykorrhizasopper som samarbeider med trær.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Illustrasjon: Hans Walty / Schweizerische Nationalbibliothek, plansje GS-WALTY-A-1-200, figur 4. Storklubbesopp (Clavariadelphus pistillaris) vises som representant for klubbesopper. Public domain. Kilde: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:CH-NB_-_Pilztafelwerk_-_GS-WALTY-A-1-200.tif. Frilagt fra originalen for Soppo. Klubbesopper
Flere bilder
Forvekslingsarter til klubbesopper
Korallsopper har greiner som deler seg oppover, mens klubbesoppene som omtales her har en enkel kølleform. Farge og størrelse varierer innen begge gruppene. Det kan være nødvendig med mikroskop for å bestemme den enkelte arten.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.