Pluggsopp
Paxillus involutus
Pluggsopp er en middels stor til stor, kjøttfull skivesopp med gulbrun, olivenbrun til mørkebrun hatt. Hatten er først hvelvet med en karakteristisk innrullet hattkant, men blir etter hvert flatere og gjerne tydelig nedtrykt i midten. Skivene er gulaktige til gulbrune, tettsittende og tydelig nedløpende på stilken. De kan være forgreinede og får raskt brune flekker ved trykk eller skade. Stilken er forholdsvis kort og kraftig, og blir også mørkere ved berøring. Arten vokser både i løvskog og barskog, men finnes også i parker og hager.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Den innrullede hattekanten og de flekkende skivene er sentrale kjennetegn.
Flere bilder
Forvekslingsarter til pluggsopp
Kan blant annet forveksles med svartriske og rabarbrasopper. Svartriske kan ligne med sin mørke, nedtrykte hatt og innrullede hattkant, men har sprøtt soppkjøtt og avgir hvit melkesaft når skivene eller kjøttet skades. Pluggsopp har ingen melkesaft, og skivene blir tydelig brune ved trykk. Rabarbrasopper har tykkere og mer fjernstilte skiver og vanligvis varmere kobberbrune til rødbrune farger.
Svartriske
Lactarius necator
Ikke matsoppArtside kommer
Spørsmål og svar om pluggsopp
Er pluggsopp giftig?
Ja. Pluggsopp (Paxillus involutus) er giftig. Den kan gi kvalme, magesmerter, oppkast og diaré. Gjentatte inntak kan i tillegg utløse en alvorlig immunreaksjon der røde blodceller brytes ned. Soppen skal aldri brukes som mat.
Hvordan kjenner man igjen pluggsopp?
Pluggsopp har en gulbrun, olivenbrun eller mørkebrun hatt. Hatten blir etter hvert flat eller traktformet, mens kanten er tydelig innrullet hos unge eksemplarer. Kanten kan være fint filtet eller dunet. Under hatten sitter gulbrune til olivenbrune skiver som går nedover stilken og raskt får mørkebrune flekker ved trykk.
Hvordan ser undersiden til pluggsopp ut?
Skivene hos pluggsopp er tette, smale og tydelig nedløpende. De forgrener seg. Skivene brunes raskt ved berøring og kan ofte løsnes eller skrelles bort som et sammenhengende lag fra hattekjøttet.
Hvordan ser stilken og soppkjøttet ut?
Stilken til pluggsopp er gulhvit, gulbrun eller brunlig. Den er vanligvis kortere enn hattens bredde og kan sitte litt utenfor midten. Soppkjøttet er blekgult eller brunlig og blir mørkere ved skade og gjennomskjæring.
Hvor finner man pluggsopp?
Pluggsopp vokser på bakken i mange typer skog, parker og plener. Den finnes sammen med både løvtrær og bartrær og er utbredt over store deler av Norge. Den kan stå nær stubber, men mangler den mørke fløyelsstilken til fløyelspluggsopp og vokser ikke som en vednedbrytende sopp direkte fra trevirket slik fløyelspluggsopp gjør.
Hvorfor er pluggsopp farlig selv om noen har spist den tidligere?
En person kan ha spist pluggsopp uten alvorlige følger og likevel reagere kraftig ved et senere måltid. Gjentatte inntak kan utløse en immunreaksjon som bryter ned røde blodceller, og det er også rapportert alvorlige allergiske reaksjoner. Tidligere problemfrie måltider er derfor ikke et tegn på at soppen er trygg.
Blir pluggsopp trygg etter koking eller steking?
Nei. Pluggsopp er klassifisert som giftig og skal ikke brukes i mat, uansett tilberedningsmåte. Varmebehandling gjør den ikke til en trygg matsopp.
Hva gjør man dersom noen har spist pluggsopp?
Kontakt Giftinformasjonen dersom du tror at noen har spist pluggsopp. Symptomer etter et enkeltinntak kommer vanligvis innen 30 minutter til tre timer. Ved store mengder, kraftige symptomer eller gjentatte inntak kan legeoppfølging være nødvendig. Skjellsopper
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.