Sleipsopp
Gomphidius glutinosus
Sleipsopp er en kjøttfull skivesopp med grå, gråfiolett til gråbrun hatt. Hatten er glatt og dekket av et tykt slimlag, særlig i fuktig vær. Hos unge eksemplarer danner slimet et slør mellom hattkanten og stilken. Når sløret brister, etterlater det gjerne en svak og mørk ringsone på stilken. Skivene er tykke, forholdsvis fjernstilte og tydelig nedløpende. De er først hvitaktige til lysegrå, men blir etter hvert gråfiolette til mørke når sporene modnes. Stilken er lys til grålig og ofte slimete, med en karakteristisk gul stilkbasis. Soppkjøttet er lyst, men gjerne gult nederst i stilken. Arten finnes først og fremst under gran i gran- og blandingsskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Den gule stilkbasisen er et godt kjennetegn under den grå, sleipe soppen.
Flere bilder
Forvekslingsarter til sleipsopp
Kan blant annet forveksles med rabarbrasopp og enkelte andre slimete skivesopper. Rabarbrasopp har varmere kobberbrune til rabarbrabrune farger, gulaktig til oransje soppkjøtt og vokser sammen med furu. Sleipsopp har gråere farger, et kraftigere slimlag, lyst soppkjøtt og finnes vanligvis under gran.
Spørsmål og svar om sleipsopp
Er sleipsopp spiselig?
Ja. Sleipsopp (Gomphidius glutinosus) er spiselig. Det tykke slimlaget på hatten bør flås av før tilberedning.
Hvordan kjenner man igjen sleipsopp?
Sleipsopp har en grå, gråfiolett eller brungrå hatt som er dekket av et tykt, gjennomsiktig slimlag. Unge sopper har også et kraftig slimslør mellom hattekanten og stilken. Under hatten sitter grå skiver som blir stadig mørkere. Stilken er hvit eller gråhvit og har en tydelig sitrongul basis (nederst på stilken).
Hvordan ser undersiden til sleipsopp ut?
Skivene hos sleipsopp er tykke, voksaktige og forholdsvis fjernstilte og går tydelig nedover stilken. De er først hvite til lysegrå, blir mørkere grå og kan til slutt bli nesten svarte. Det modne sporepulveret er svartbrunt. Hos unge sopper er skivene delvis skjult av et tykt, slimete slør.
Hvordan ser stilken ut?
Stilken til sleipsopp er lys og gjerne noe innsnevret nederst. Den nederste delen er sterkt sitrongul, mens resten er hvit eller gråhvit. Slimsløret kan etterlate en klebrig ringsone som senere blir grå eller svart av sporepulver.
Hvor finner man sleipsopp?
Sleipsopp vokser særlig i mosegrodd granskog. Den kan stå enkeltvis eller flere sammen blant mose og barnåler.
Hvordan renser man sleipsopp?
Det seige slimlaget på sleipsopp trekkes av hatten før soppen tilberedes. Det er gjerne enklest å fjerne slimhinnen mens soppen fortsatt er hel og fast. Slimet samler lett jord, barnåler og annet rusk. Gamle, svært bløte eller vasstrukne eksemplarer bør sorteres bort.
Hva skiller sleipsopp fra frostvokssopp?
Sleipsopp har grå skiver som blir nesten svarte og en sterkt gul stilkbasis. Frostvokssopp har lyse til gule skiver som beholder den gule fargen. Sleipsopp finnes særlig med gran, mens frostvokssopp er nært knyttet til furu.
Hvorfor regnes sleipsopp som en slektning av rørsoppene når den har skiver?
Sleipsopp har skiver, men tilhører rørsoppordenen, Boletales. Den er derfor nærmere beslektet med flere rørsopper enn med mange andre sopper som også har skiver. Formen på undersiden forteller altså ikke alltid hele slektskapet mellom soppene.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.