Brun fluesopp
Amanita regalis
Brun fluesopp er en stor og kraftig fluesopp med gulbrun til mørkebrun hatt. Som ung er hele soppen omsluttet av et ytre velum. Når soppen vokser, sprekker det ytre velumet opp og blir liggende igjen som grålige eller gulaktige hudlapper på hatten. Hudlappene på hatten kan regne bort. Skivene er hvite, tettsittende og fristilte, altså at de ikke møter stilken. Det indre velumet beskytter skivene hos unge sopper og blir senere til en stor, hengende ring på stilken. Stilken er hvit til svakt gulaktig og ender i en tydelig knoll med skjellkranser. Soppkjøttet er hvitt, men rett under hattehuden finnes en tydelig gul til gyllengul sone. Kjøttet endrer ellers ikke farge når soppen deles. Arten vokser særlig med gran om høsten.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Illustrasjonen fremhever de gulaktige velumrestene som skiller arten fra panterfluesopp.
Flere bilder
Forvekslingsarter til brun fluesopp
Kan særlig forveksles med rød fluesopp og panterfluesopp. Rød fluesopp har vanligvis rød til oransjerød hatt. Panterfluesopp har brun hatt med rent hvite hudlapper, tydelig stripet hattekant og en avsatt kant i basis.
Spørsmål og svar om brun fluesopp
Er brun fluesopp giftig?
Ja. Brun fluesopp (Amanita regalis) er giftig og kan påvirke både nervesystemet og mage-tarmkanalen. Forgiftning kan gi svimmelhet, forvirring, muskelrykninger, kvalme, oppkast og magesmerter. Soppen skal ikke brukes som mat.
Hvordan kjenner man igjen brun fluesopp?
Brun fluesopp er en stor og kraftig fluesopp med gulbrun, rødbrun eller mørkebrun hatt. Hatten har vanligvis grålige, gulhvite eller gulaktige hudlapper. Skivene er hvite, og stilken har en stor, hengende ring. Nederst finnes en tydelig knoll med flere skjellkranser. Rett under hattehuden ligger en gul til gyllengul sone.
Kan brun fluesopp ha en nesten glatt hatt?
Ja. Hudlappene hos brun fluesopp er løse rester etter det ytre velumet og kan vaskes bort av regn eller slites av ved berøring. Eldre og regnvåte sopper kan derfor ha få eller ingen synlige hudlapper. Undersøk også stilk, ring, knoll og den gule sonen under hattehuden.
Hvordan ser undersiden og ringen ut?
Skivene hos brun fluesopp er hvite, tette og frie. Ringen er stor, lys og hengende. Den kan få svakt gule eller brunlige toner med alderen. Skivene endrer normalt ikke farge ved trykk eller skade.
Hvordan ser stilkbasisen ut?
Stilken til brun fluesopp er hvit til svakt gulaktig og ender i en kraftig knoll. Rundt knollen sitter det flere skjellaktige kranser eller belter som er rester etter det ytre velumet. Dette skiller basisen fra den skarpt kantede knollen hos panterfluesopp.
Hva skiller brun fluesopp fra panterfluesopp?
Brun fluesopp har vanligvis gulaktige eller grålige hudlapper, skjellkranser ved basis og en gyllengul sone under hattehuden. Panterfluesopp har små, rent hvite hudlapper, tydelig stripet hattekant og en knoll med skarp, avsatt kant. Panterfluesopp er gjerne mindre og mer elegant, mens brun fluesopp ofte er stor og kraftig. Begge er giftige.
Hva skiller brun fluesopp fra rød fluesopp?
De to artene har lik kroppsbygning og kan begge ha ring, hvite skiver og skjellkranser ved basis. Rød fluesopp har vanligvis rød eller oransjerød hatt. Brun fluesopp har gulbrun til mørkebrun hatt. Rett under hattehuden er sonen rødlig eller guloransje hos rød fluesopp og tydelig gul til gyllengul hos brun fluesopp.
Hvor finner man brun fluesopp?
Brun fluesopp vokser særlig i barskog og er nært knyttet til gran. Den finnes ofte i mosegrodd granskog og kan forekomme i grupper. Arten dukker vanligvis opp fra sommeren og utover høsten.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.




































































