Rød fluesopp

Amanita muscaria

GiftigUndersideFrie skiverSporepulverHvitt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Rød fluesopp er en stor og kraftig fluesopp med rød til oransjerød hatt. Fargen kan blekne mot oransje eller gult hos eldre og regnvåte eksemplarer. Som ung er hele soppen omsluttet av et ytre velum. Når dette sprekker opp, blir restene liggende som hovedsakelig hvite hudlapper på hatten og som flere skjellkranser nederst på stilken. Hudlappene kan regne bort. Hattekanten blir gjerne stripet med alderen. Skivene er hvite til gulhvite, tettsittende og fristilte. Det indre velumet blir til en stor, hengende ring på den hvite stilken. Stilken ender i en tydelig knoll med skjellkranser. Soppkjøttet er hvitt, men rett under hattehuden finnes en rødlig til guloransje sone. Kjøttet endrer ikke farge når soppen deles. Arten vokser både i løvskog og barskog, særlig med bjørk, gran og furu.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
Rød fluesoppAmanita muscaria

Forvekslingsarter til rød fluesopp

Kan særlig forveksles med brun fluesopp og panterfluesopp. Brun fluesopp har gulbrun til mørkebrun hatt uten røde toner og gjerne grålige eller gulaktige hudlapper. Panterfluesopp har brun hatt med små, rent hvite hudlapper som minner om perlesukker. Panterfluesoppen har i tillegg en knoll med tydelig avsatt kant. Rød fluesopp kjennes særlig på den røde til oransjerøde hatten og skjellkransene nederst på stilken.

Panterfluesopp i tre vekststadier med brun hatt, hvite hudlapper, ring og kantet knoll.

Panterfluesopp

Amanita pantherina

GiftigÅpne art

Spørsmål og svar om rød fluesopp

Er rød fluesopp giftig?

Ja. Rød fluesopp (Amanita muscaria) er giftig og skal ikke spises. Forgiftning kan gi svimmelhet, forvirring, muskelrykninger, kvalme, oppkast og magesmerter. Ved større inntak kan det også forekomme hallusinasjoner, kramper og behov for medisinsk oppfølging.

Hvordan kjenner man igjen rød fluesopp?

Rød fluesopp er en stor og kraftig fluesopp med rød til oransjerød hatt. På hatten sitter det vanligvis hvite eller gulhvite hudlapper. Skivene er hvite, stilken har en stor ring, og nederst finnes en knoll med flere skjellaktige kranser. Fargen kan blekne mot oransje eller gult hos gamle eller regnvåte eksemplarer.

Hvor kommer de hvite prikkene på hatten fra?

Prikkene er rester etter det ytre velumet som omsluttet hele soppen da den var ung. Når soppen vokser, sprekker velumet og blir liggende igjen som hudlapper på hatten og som kranser nederst på stilken. Hudlappene sitter ikke fast i selve hattehuden og kan vaskes bort av regn. En nesten glatt rød eller oransje hatt kan derfor fortsatt tilhøre en rød fluesopp.

Hvordan ser undersiden til rød fluesopp ut?

Skivene hos rød fluesopp er hvite til gulhvite, tette og frie. De stopper like før stilken og endrer normalt ikke farge ved trykk eller skade. Hos unge sopper er skivene beskyttet av et indre velum. Når hatten åpner seg, blir dette velumet til den store, hengende ringen rundt stilken.

Hvordan ser stilken og stilkbasisen ut?

Stilken til rød fluesopp er hvit eller svakt gulhvit og har en tydelig ring. Nederst ender den i en kraftig knoll med flere uregelmessige skjellkranser. Kransene er rester etter det ytre velumet. Hele basisen bør graves opp når soppen skal undersøkes. De nederste kransene kan ligge skjult under mose eller jord.

Hvordan ser soppkjøttet til rød fluesopp ut?

Soppkjøttet hos rød fluesopp er hvitt og endrer vanligvis ikke farge når soppen deles. Rett under hattehuden finnes det derimot en smal rødlig, guloransje eller gul sone. Denne fargede sonen kan være nyttig når hudlappene har regnet bort og hatten har bleknet.

Hva skiller rød fluesopp fra brun fluesopp?

Rød fluesopp har vanligvis rød til oransjerød hatt og hovedsakelig hvite hudlapper. Brun fluesopp har gulbrun til mørkebrun hatt og oftere gulaktige eller grålige hudlapper. Rett under hattehuden har rød fluesopp en rødlig til guloransje sone. Brun fluesopp har en tydeligere gul til gyllengul sone. Begge er giftige og skal ikke spises.

Hvor finner man rød fluesopp?

Rød fluesopp vokser i både løvskog og barskog og danner sopprot med flere treslag. Den er særlig vanlig sammen med bjørk, gran og furu. Arten finnes over store deler av Norge og dukker vanligvis opp fra sommeren og utover høsten.

Om innholdet

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.