Rødnende fluesopp

Amanita rubescens

Spiseligmed merknadUndersideFrie skiverSporepulverHvitt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Rødnende fluesopp har en gråbrun, rosabrun eller rødbrun hatt. Når det ytre velumet sprekker opp, blir restene liggende som flate, grårosa hudlapper som kan minne om havregryn. Hattekanten er vanligvis glatt. Skivene er hvite, tettsittende og fristilte, men får rødlige flekker ved skade. Det indre velumet blir til en stor, hengende ring med tydelig stripet overside. Stilken er lys og ender i en fortykket basis uten avsatt kant. Soppkjøttet er først hvitt, men rødner langsomt ved trykk, deling og insektangrep. Arten vokser både i løvskog og barskog.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
Rødnende fluesoppAmanita rubescens

Forvekslingsarter til rødnende fluesopp

Kan særlig forveksles med grå fluesopp og panterfluesopp. Grå fluesopp har også stripet ring, men rødner ikke. Panterfluesopp har små, rent hvite hudlapper som minner om perlesukker, stripet hattekant, glatt ring og en knoll med avsatt kant. Rødnende fluesopp kjennes på havregrynlignende hudlapper, stripet ring og soppkjøtt som rødner ved skade.

Grå fluesopp med gråbrun hatt, grå hudlapper, stripet ring og avsmalnende knoll.

Grå fluesopp

Amanita excelsa

SpiseligÅpne art
Panterfluesopp i tre vekststadier med brun hatt, hvite hudlapper, ring og kantet knoll.

Panterfluesopp

Amanita pantherina

GiftigÅpne art

Spørsmål og svar om rødnende fluesopp

Er rødnende fluesopp spiselig?

Rødnende fluesopp (Amanita rubescens) er spiselig med merknad. Den er giftig som rå og må varmebehandles i minst 15 minutter ved middels til høy temperatur. Rask oppvarming eller noen få minutter i stekepannen er ikke tilstrekkelig. Arten kan forveksles med giftig panterfluesopp og er derfor ikke en god nybegynnersopp.

Hvordan kjenner man igjen rødnende fluesopp?

Hatten til rødnende fluesopp er gråbrun, rosabrun eller rødbrun og har gjerne flate, grårosa hudlapper som kan minne om havregryn. Hattekanten er vanligvis glatt. Stilken har en stor, hengende ring med tydelige striper på oversiden. Det viktigste kjennetegnet er at soppkjøttet langsomt får rosa til rødbrune flekker ved trykk, skade, deling og insektangrep.

Hvor på soppen kan man se rødfargingen?

Rødfargingen hos rødnende fluesopp sees ofte tydeligst i skadde områder, markganger, stilkbasis og kjøttet rett under hattehuden. Skivene kan også få rødlige flekker når de skades. Fargen kommer gjerne gradvis og kan være svak hos helt unge eller lite skadde eksemplarer. Del derfor soppen og undersøk flere steder.

Hvordan ser undersiden og ringen til rødnende fluesopp ut?

Skivene hos rødnende fluesopp er først hvite, tette og frie. Ved skade kan de få rosa eller rødbrune flekker. Ringen er stor, hvit til svakt rosafarget og hengende. Oversiden av ringen har vanligvis tydelige, radiære striper som er avtrykk etter skivene. Dette skiller den fra panterfluesopp, som normalt har en glatt ringoverside.

Hvordan ser stilkbasisen til rødnende fluesopp ut?

Stilken til rødnende fluesopp er lys og ender i en fortykket, avrundet basis. Den mangler den skarpe, avsatte kanten rundt knollen som er typisk for panterfluesopp. Basis kan være skjult i jorda og bør graves opp. Rødlige flekker er ofte særlig tydelige i skadet kjøtt nederst på stilken.

Hva skiller rødnende fluesopp fra panterfluesopp?

Rødnende fluesopp rødner ved skade, har havregrynlignende hudlapper, stripet ring og en basis uten skarp kant. Panterfluesopp rødner ikke, har små og rent hvite hudlapper, vanligvis glatt ring og en tydelig kantet knoll.

Hva skiller rødnende fluesopp fra grå fluesopp?

Begge kan ha brungrå hatt, stripet ring og en basis uten skarp kant. Den viktigste forskjellen er fargereaksjonen: Rødnende fluesopp får tydelige rosa til rødbrune flekker, mens grå fluesopp beholder hvitt kjøtt. Hudlappene hos rødnende fluesopp er ofte større, flatere og mer grårosa. Hos grå fluesopp er de gjerne mindre, grålige og mer uregelmessige.

Hvor finner man rødnende fluesopp?

Rødnende fluesopp vokser på bakken i både løvskog, barskog og blandingsskog. Den danner sopprot med levende trær og kan finnes blant annet sammen med gran, furu, bjørk, eik og bøk. Den dukker vanligvis opp fra sommeren og utover høsten. Arten er vanlig og kan forekomme både enkeltvis og i grupper.

Om innholdet

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.