Grå fluesopp

Amanita excelsa

SpiseligUndersideFrie skiverSporepulverHvitt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Grå fluesopp er en kraftig fluesopp med gråbrun, brungrå eller mørkebrun hatt. Som ung er hele soppen omsluttet av et ytre velum. Når soppen vokser, sprekker det ytre velumet opp og blir liggende igjen som uregelmessige, grålige hudlapper på hatten. Hudlappene kan regne bort. Skivene er hvite, tettsittende og fristilte, altså at de ikke møter stilken. Det indre velumet beskytter skivene hos unge sopper og blir senere til en stor, hengende ring. Oversiden av ringen har vanligvis tydelige striper etter skivene. Stilken er hvit til grålig og gjerne litt skjellaktig nedenfor ringen. Nederst ender den i en avrundet eller tilspisset knoll uten en tydelig avsatt kant. Soppkjøttet er hvitt og endrer ikke farge når soppen deles. Arten vokser både i løvskog og barskog.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
Grå fluesoppAmanita excelsa

Forvekslingsarter til grå fluesopp

Kan særlig forveksles med panterfluesopp og rødnende fluesopp. Panterfluesopp har små, rent hvite hudlapper som kan minne om perlesukker. Den har tydelig stripet hattekant, en ring som vanligvis er glatt og uten striper på oversiden, og en avsatt kant ved stilkbasis. Rødnende fluesopp har større og flatere hudlapper som kan minne om havregryn. Både rødnende fluesopp og grå fluesopp har tydelige striper på oversiden av ringen. Rødnende fluesopp får imidlertid rødlige flekker i skiver, stilk og soppkjøtt ved trykk eller skade, mens grå fluesopp ikke rødner.

Panterfluesopp i tre vekststadier med brun hatt, hvite hudlapper, ring og kantet knoll.

Panterfluesopp

Amanita pantherina

GiftigÅpne art
Rødnende fluesopp med rosabrun hatt, grårosa hudlapper, stripet ring og rødnende stilkbasis.

Rødnende fluesopp

Amanita rubescens

Spiseligmed merknadÅpne art

Spørsmål og svar om grå fluesopp

Er grå fluesopp spiselig?

Ja. Grå fluesopp (Amanita excelsa) er spiselig. Den kan imidlertid forveksles med giftig panterfluesopp og bør derfor ikke regnes som en nybegynnersopp.

Hvordan kjenner man igjen grå fluesopp?

Grå fluesopp er en kraftig sopp med gråbrun, brungrå eller mørkebrun hatt. Hatten har gjerne uregelmessige grå eller gråhvite hudlapper. Skivene er hvite, og stilken har en stor, hengende ring med tydelige striper på oversiden. Nederst ender stilken i en avrundet eller tilspisset knoll uten en skarp, avsatt kant. Soppkjøttet forblir hvitt ved skade.

Hvordan ser undersiden og ringen ut?

Skivene hos grå fluesopp er hvite, tette og frie. Ringen er stor, lys og hengende. Oversiden har vanligvis tydelige, radiære striper som er avtrykk etter skivene. Den stripete ringen er et viktig skille mot panterfluesopp, som normalt har glatt overside på ringen.

Hvordan ser stilkbasisen ut?

Stilken til grå fluesopp er hvit til grålig og ender i en avrundet, avsmalnende eller svakt tilspisset knoll. Den mangler den tydelige, skarpe kanten som sees hos panterfluesopp.

Skifter grå fluesopp farge ved skade?

Nei. Soppkjøttet hos grå fluesopp er hvitt og får normalt ingen tydelige rosa eller røde flekker ved skade. Dette skiller den fra rødnende fluesopp. Gamle eller råtne områder kan naturligvis bli brunlige. Slike tilfeldige misfarginger må ikke forveksles med den karakteristiske rødfargingen hos rødnende fluesopp.

Hva skiller grå fluesopp fra panterfluesopp?

Grå fluesopp har grålige hudlapper, stripet ring og en knoll uten skarp kant. Panterfluesopp har små, rent hvite hudlapper, tydelig stripet hattekant, vanligvis glatt ring og en knoll med avsatt kant.

Hva skiller grå fluesopp fra rødnende fluesopp?

Begge har gjerne brungrå hatt, stripet ring og en stilkbasis uten skarp kant. Rødnende fluesopp får rosa til rødbrune flekker i skadet kjøtt, mens grå fluesopp forblir hvit. Rødnende fluesopp har ofte større, flatere og mer grårosa hudlapper. Grå fluesopp har vanligvis mindre og gråere velumrester.

Hvor finner man grå fluesopp?

Grå fluesopp vokser i både løvskog og barskog og kan finnes sammen med flere forskjellige treslag. Den står gjerne blant mose, løv eller barnåler på skogbunnen. Arten dukker vanligvis opp fra sommeren og utover høsten.

Om innholdet

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.