Frostvokssopp
Hygrophorus hypothejus
Frostvokssopp er en middels stor vokssopp som dukker opp sent på høsten, ofte etter de første frostnettene. Hatten er gulbrun, olivenbrun til rødbrun, gjerne mørkere i midten, og er tydelig slimete i fuktig vær. Den har gjerne gulaktige toner langs kanten. Under hatten sitter tykke, voksaktige og fjernstilte skiver som er lysegule til gule og ofte løper litt nedover stilken. Stilken er lys til gulaktig og vanligvis slimet, ofte med en svak ringsone. Arten vokser først og fremst i furuskog, gjerne blant mose, lyng og reinlav.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Gulfargen på skiver og stilk er et viktig kjennetegn hos frostvokssopp.
Flere bilder
Forvekslingsarter til frostvokssopp
Frostvokssopp kan ligne andre brunlige vokssopper, særlig olivenbrun vokssopp. Frostvokssoppen kjennes imidlertid godt på de gule skivene og den gulaktige stilken, og voksestedet ved furu. Andre lignende vokssopper har gjerne hvitere eller gråligere skiver og mangler den tydelige gulfargen på undersiden.
Spørsmål og svar om frostvokssopp
Er frostvokssopp spiselig?
Ja. Frostvokssopp (Hygrophorus hypothejus) er spiselig.
Hvordan kjenner man igjen frostvokssopp?
Frostvokssopp har en brun, olivenbrun eller nesten svartbrun hatt som er svært slimete i fuktig vær. Midten er vanligvis mørkest. Under hatten sitter gulaktige skiver, og stilken går i hvite, gule og olivengule toner.
Hvordan ser undersiden til frostvokssopp ut?
Skivene er først lyse eller kremgule og blir tydeligere gule etter hvert. De er tykke, voksaktige og forholdsvis fjernstilte og går et stykke nedover stilken. Frostvokssopp har hvitt sporepulver. Skivene blir derfor ikke gråsvarte eller rustbrune når soppen modnes.
Hvordan ser stilken til frostvokssopp ut?
Stilken til frostvokssopp er slank og gulaktig, ofte med olivenbrune toner nederst. Hos unge sopper finnes det et slimaktig slør mellom hattekanten og stilken. Når sløret brytes, kan det etterlate en slimete eller svakt fibret ringsone. Stilken er gjerne tørrere over ringsonen og tydelig slimete nedenfor. Ringsonen kan bli svak eller forsvinne hos eldre eksemplarer.
Hvor finner man frostvokssopp?
Frostvokssopp vokser særlig i furuskog, ofte blant mose, lyng og barnåler. Den kan opptre enkeltvis, i grupper eller i større mengder. Arten kommer sent i soppsesongen og kan dukke opp etter de første frostnettene. Den er derfor en av skogssoppene du fortsatt kan finne langt utover høsten.
Hva skiller frostvokssopp fra olivenbrun vokssopp?
Frostvokssopp har gule skiver og en tydelig gulaktig stilk og vokser først og fremst sammen med furu. Olivenbrun vokssopp har hvite skiver, en hvitaktig stilk med mørke belter og er særlig knyttet til gran. Begge kan ha mørk, slimete hatt. Undersiden, stilken og treslaget er derfor viktigere enn hattefargen alene.
Hva skiller frostvokssopp fra sleipsopp?
Frostvokssopp har gule skiver som beholder den lyse fargen. Sleipsopp har først lysegrå skiver som etter hvert blir mørkegrå eller nesten svarte. Sleipsopp har også en tydelig sitrongul stilkbasis og er vanligvis knyttet til gran. Begge er svært slimete.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.