Sotvokssopp
Hygrophorus camarophyllus
Sotvokssopp er en kraftig skogvokssopp med en mørk gråbrun til nesten svart hatt. Hos unge eksemplarer er hatten hvelvet, gjerne med en bred og butt pukkel, før den etter hvert blir mer utbredt og kan få et svakt nedtrykt midtparti. Hatten er vanligvis tørr og har ofte mørke, radiære striper. Skivene er tykke, glisne og tydelig nedløpende, hvite til grålige og kan av og til ha et svakt blålig skjær. Stilken er kraftig og grå- til brungrå. Soppkjøttet er lyst og forholdsvis fast. Sotvokssopp vokser særlig i moserik granskog om høsten og er spiselig.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Den mørke, tørre hatten står i kontrast til de lyse skivene.
Flere bilder
Forvekslingsarter til sotvokssopp
Kan blant annet forveksles med sotriske og olivenbrun vokssopp. Sotriske kan også ha mørk hatt og lyse skiver, men har sprøtt soppkjøtt og avgir hvit melkesaft når skivene eller kjøttet skades. Olivenbrun vokssopp har en tydelig slimete olivenbrun hatt og en lys, slimete stilk med mørke tverrgående bånd. Sotvokssopp har en tørrere og mørkere hatt og mangler de karakteristiske mørke båndene på stilken.
Spørsmål og svar om sotvokssopp
Er sotvokssopp spiselig?
Ja. Sotvokssopp (Hygrophorus camarophyllus) er spiselig.
Hvordan kjenner man igjen sotvokssopp?
Sotvokssopp har en mørk sotbrun, gråbrun eller nesten gråsvart hatt. Hatten er kjøttfull og forholdsvis tørr og kan bli flat eller svakt traktformet etter hvert. Under den mørke hatten sitter lyse, tykke og voksaktige skiver. Kontrasten mellom den mørke oversiden og den lyse undersiden er typisk.
Hvordan ser undersiden til sotvokssopp ut?
Skivene hos sotvokssopp er hvite, kremfargede eller svakt grålige. De er tykke, voksaktige og tydelig fjernstilte og går gjerne litt nedover stilken. Skivene beholder den lyse fargen og blir ikke rustbrune eller svarte når soppen modnes.
Hvordan ser stilken og soppkjøttet ut?
Stilken til sotvokssopp er lys grå, gråhvit eller svakt brunlig og forholdsvis kraftig. Den er tørr og mangler både ring og mørke, slimete belter. Soppkjøttet er lyst, tykt og fast hos unge eksemplarer.
Hvor finner man sotvokssopp?
Sotvokssopp vokser på bakken i barskog og kan finnes sammen med både gran og furu. Se etter den blant mose, lyng og barnåler. Den kommer vanligvis fra sensommeren og utover høsten og kan vokse enkeltvis eller flere sammen.
Hva skiller sotvokssopp fra olivenbrun vokssopp?
Sotvokssopp har en forholdsvis tørr hatt og en lys, tørr stilk. Olivenbrun vokssopp har en svært slimete hatt og stilk, og stilken er gjerne dekket av mørke, uregelmessige belter.
Hva skiller sotvokssopp fra frostvokssopp?
Frostvokssopp har en tydelig slimete olivenbrun hatt, gule skiver og gulaktig stilk. Sotvokssopp er tørrere og mørkere og har hvite til kremfargede skiver. Frostvokssopp vokser særlig med furu, mens sotvokssopp kan finnes med både gran og furu. Kragesopper
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.




































































