Honningsopper
Armillaria spp.
Honningsopper vokser ofte i store knipper på stubber, stammer eller røtter. Hattene går fra honninggult til brunt og kan ha små, mørkere skjell, særlig i midten. Skivene er lyse og får gjerne brunlige flekker etter hvert. Flere arter har en tydelig ring, men ikke alle. Soppene kan se ut til å vokse fra jord dersom røttene ligger skjult under bakken. Honningsopper lever på trær og trevirke, og enkelte kan skade levende trær. Gruppen regnes ikke som matsopp. Rå honningsopper er giftige, og også tilberedte sopper kan gi kraftige reaksjoner.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Honningsopper
Flere bilder
Forvekslingsarter til honningsopper
Stubbeskjellsopp får brunere skiver og brunt sporepulver, mens honningsopper har hvitt sporepulver. Raspskjellsopp har grovere skjell både på hatt og stilk, og skivene blir rustbrune. Flatklokkehatt er en meget giftig forvekslingsart blant små, brune sopper på ved.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.