Furuskjellpigg
Sarcodon squamosus
Furuskjellpigg er en stor og kraftig piggsopp med brun hatt og tydelige skjell. Hatten er oftest flatere enn hos granskjellpigg, med gulbrune til rødbrune toner og skjell som ligger mer ned mot hatteoverflaten. På undersiden har den korte, grålige pigger. Stilken er gjerne kortere enn hatten er bred, og smalner ofte litt nederst. Den vokser helst i næringsfattig furuskog, gjerne på sandgrunn. Lukten kan være krydret og aromatisk. Arten kan brukes som matsopp, men passer særlig godt som smakstilsetning.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Hattens skjell ligger gjerne flatere enn hos granskjellpigg.
Flere bilder
Forvekslingsarter til furuskjellpigg
Kan forveksles med granskjellpigg og andre brune skjellpiggsopper. Furuskjellpigg vokser med furu, har ofte flatere hatt, flatere skjell og kortere, grålige pigger. Granskjellpigg vokser med gran, har gjerne mer traktformet hatt, grovere oppstående skjell, lengre stilk og lange brunlige pigger.
Spørsmål og svar om furuskjellpigg
Er furuskjellpigg spiselig?
Ja, furuskjellpigg (Sarcodon squamosus) er spiselig. Unge og faste eksemplarer har mildere smak enn granskjellpigg og kan brukes til steking, soppblandinger, soppsoya eller tørking. Store og gamle eksemplarer kan bli grove og seige, så velg helst friske sopper med fast soppkjøtt.
Hvordan kjenner man igjen furuskjellpigg?
Furuskjellpigg er en stor og kraftig sopp med gråbrun til mørkebrun hatt. Oversiden er dekket av store, mørke og tydelige skjell som ofte ligger i et mønster fra midten og utover. Utviklede hatter blir gjerne flate eller svakt traktformede med et nedtrykt parti i midten. Under hatten sitter tette gråbrune pigger, og stilken er tykk og kraftig.
Hvordan ser undersiden til furuskjellpigg ut?
Undersiden til furuskjellpigg er dekket av lange og tette pigger. De er grålige eller blekbrune hos yngre sopper og blir gradvis mørkere brune med alderen. Piggene går ofte litt nedover stilken.
Hvordan ser soppkjøttet til furuskjellpigg ut?
Soppkjøttet hos furuskjellpigg er tykt, lyst og fast. Unge eksemplarer kan være svært kompakte og kjøttfulle, og stilken er fast inni uten hulrom. Når soppen blir eldre, kan kjøttet bli grovere og mindre delikat, så unge og faste fruktlegemer egner seg best som matsopp.
Hvor finner man furuskjellpigg?
Furuskjellpigg danner sopprot med furu og vokser derfor på bakken i furuskog. Arten trives gjerne på tørre eller forholdsvis åpne furumoer, ofte blant mose, lav, lyng og barnåler. Den kan vokse i store grupper, buer eller hekseringer.
Hva skiller furuskjellpigg fra granskjellpigg?
Furuskjellpigg vokser sammen med furu, mens granskjellpigg vokser sammen med gran. Furuskjellpigg er ofte mørkere, med kraftige mørkebrune skjell, og smaken er vanligvis mild. Granskjellpigg er gjerne lysere og har ofte en beskere smak, men forskjellene i utseende kan overlappe.
Hva skiller furuskjellpigg fra blek og rødgul piggsopp?
Furuskjellpigg er langt større og mørkere enn de lyse matpiggsoppene. Arten har en brun hatt med grove, mørke skjell og gråbrune pigger. Blek og rødgul piggsopp har lysere, forholdsvis glatte hatter og myke, lyse pigger.
Har furuskjellpigg noen giftige forvekslingsarter?
Furuskjellpigg har ingen giftige forvekslingsarter blant artene som er oppført her. Kan forveksles med granskjellpigg og andre brune skjellpiggsopper. Furuskjellpigg vokser med furu, har ofte flatere hatt, flatere skjell og kortere, grålige pigger. Granskjellpigg vokser med gran, har gjerne mer traktformet hatt, grovere oppstående skjell, lengre stilk og lange brunlige pigger.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.



































































