Rødgul piggsopp-gruppen
Hydnum rufescens coll.
Rødgul piggsopp-gruppen er mindre og mer rødgule piggsopper. Hatten er ofte flat, med varme rødgule toner, og stilken er guloransje. På undersiden har de guloransje pigger som er tilvokste og ikke løper tydelig nedover stilken. Piggene er ofte litt ulike i lengde. De vokser både i løvskog og barskog. Matverdien er god, men som hos andre piggsopper kan eldre eksemplarer få litt besk smak.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Rødgul piggsopp er mindre og mer spinkel enn blek piggsopp og har ofte varmere fargetoner.
Flere bilder
Forvekslingsarter til rødgul piggsopp-gruppen
Kan forveksles med blek piggsopp-gruppen. Rødgul piggsopp-gruppen er ofte mindre, flatere og mer rødgul i fargen. Piggene er tilvokste og løper ikke tydelig nedover stilken. Blek piggsopp-gruppen er lysere og kraftigere, med nedløpende pigger.
Spørsmål og svar om rødgul piggsopp-gruppen
Er rødgul piggsopp spiselig?
Ja, rødgul piggsopp-gruppen (Hydnum rufescens coll.) regnes som spiselig. Soppene har en fin konsistens og kan brukes på samme måte som blek piggsopp, blant annet til steking, supper, sauser og gryter.
Hvordan kjenner man igjen rødgul piggsopp?
Rødgul piggsopp-gruppen består av forholdsvis små og slanke matpiggsopper. Hatten er vanligvis rødgul, guloransje eller oransjebrun og blir ofte flat eller svakt nedtrykt når soppen utvikler seg. Stilken er smalere enn hos blek piggsopp og går gjerne i gulaktige eller oransje toner. På undersiden sitter et tett lag med myke pigger.
Hvordan ser undersiden til rødgul piggsopp ut?
Undersiden til rødgul piggsopp-gruppen er dekket av tettstående pigger i lyse gule, guloransje eller blekt oransje toner. Piggene er ulikt lange og kan løsne forholdsvis lett ved berøring.
Hvordan ser soppkjøttet til rødgul piggsopp ut?
Soppkjøttet hos rødgul piggsopp-gruppen er lyst, fast og kompakt, men soppene er vanligvis tynnere og mindre kjøttfulle enn blek piggsopp. Stilken er fast inni. Gamle eksemplarer kan bli mykere og mer skjøre.
Hvor finner man rødgul piggsopp?
Rødgul piggsopp-gruppen vokser på bakken i både løvskog og barskog. Soppene danner sopprot med trær og finnes gjerne blant mose, gress, barnåler eller løv. De kommer fra sommeren og utover høsten og kan vokse enkeltvis, men ofte står flere fruktlegemer spredt i det samme området.
Hva skiller rødgul piggsopp fra blek piggsopp?
Rødgul piggsopp-gruppen er som regel mindre, slankere og tydeligere oransje eller rødgul enn blek piggsopp-gruppen. Blek piggsopp er gjerne større og kraftigere, med hvit, kremfarget eller blekgul hatt. Blek piggsopp har ofte hvitere pigger som går tydelig nedover stilken, mens rødgul piggsopp gjerne har varmere fargetoner og pigger som løper lite nedover stilken.
Hvorfor heter det rødgul piggsopp-gruppen?
Rødgul piggsopp-gruppen er registrert som Hydnum rufescens coll. hos Artsdatabanken. Navnet brukes kollektivt om nærstående sopper som ligner så mye at sikker artsbestemmelse kan kreve mer enn kjennetegnene man ser ute i skogen.
Har rødgul piggsopp noen giftige forvekslingsarter?
Rødgul piggsopp-gruppen regnes som en trygg nybegynnersopp når de riktige gruppekjennetegnene er på plass. Ikke bruk den rødgule fargen alene, siden mange andre sopper kan være oransje eller gulbrune. Kontroller særlig at undersiden har myke pigger og ikke skiver, porer eller ribber.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.