Gallerørsopp
Tylopilus felleus
Gallerørsopp er en kraftig rørsopp med lys brun til mørkebrun hatt. Hatten er først fint fløyelsaktig og blir glattere med alderen. På undersiden har den små røråpninger som er hvite hos unge sopper og etter hvert blir tydelig rosa. Hos eldre eksemplarer kan rørlaget bli tykt og tyte tydelig ut under hatten. Stilken er kraftig og gjerne litt oppsvulmet nederst. Den har et grovt, mørkebrunt årenett som ofte dekker store deler av stilken. Soppkjøttet er hvitt og endrer lite farge når soppen deles. Smaken er svært bitter, og bitterheten forsvinner ikke ved tilberedning. Gallerørsopp vokser både i løvskog og barskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Rosa porer og mørkt årenett skiller den bitre gallerørsoppen fra steinsopp.
Flere bilder
Forvekslingsarter til gallerørsopp
Kan særlig forveksles med steinsopp, spesielt når gallerørsoppen er ung og rørlaget fortsatt er hvitt. Gallerørsopp får rosa røråpninger og har et grovt, mørkt årenett på stilken. Steinsopp får gule til olivengrønne røråpninger og har et lyst årenett, særlig øverst på stilken. Gallerørsopp har dessuten en svært bitter smak. Prøv å stikke tunga borti rørlaget!
Spørsmål og svar om gallerørsopp
Er gallerørsopp spiselig?
Nei. Gallerørsopp (Tylopilus felleus) er ikke matsopp. Den regnes ikke som giftig, men har en svært bitter smak som ikke forsvinner ved varmebehandling. Selv en liten bit kan gjøre en hel soppblanding eller saus kraftig besk.
Hvordan kjenner man igjen gallerørsopp?
Gallerørsopp er en kraftig rørsopp med lys brun, gulbrun eller mørkebrun hatt. Den kan ligne steinsopp i både størrelse og form. Under hatten har den et rørlag som går fra hvitt til rosa, og stilken har et grovt, mørkt nettmønster.
Hvordan ser undersiden til gallerørsopp ut?
Hos unge eksemplarer av gallerørsopp er rørlaget nesten hvitt og kan ligne undersiden til en ung steinsopp. Etter hvert får det et tydelig blekrosa eller skittenrosa skjær. Ved trykk kan porelaget bli mørkere rosa eller brunlig, men det blåner normalt ikke kraftig.
Hvordan ser stilken til gallerørsopp ut?
Stilken til gallerørsopp er kraftig og vanligvis lys brun. Overflaten har et grovt og tydelig nettmønster i brune, mørkebrune eller olivenbrune toner. Nettet dekker ofte en stor del av stilken. Hos steinsopp er nettmønsteret finere, hvitere og vanligvis tydeligst øverst.
Hvordan ser soppkjøttet til gallerørsopp ut?
Soppkjøttet hos gallerørsopp er hvitt og forandrer vanligvis ikke farge når soppen deles. Det er fast hos unge eksemplarer og mykere hos eldre sopper.
Hvor finner man gallerørsopp?
Gallerørsopp danner sopprot med trær og finnes særlig i barskog, blant annet sammen med gran. Den vokser gjerne på sur skogbunn og kan dukke opp nær gamle stubber, røtter eller mosekledde partier.
Hva er forskjellen på gallerørsopp og steinsopp?
Steinsopp har hvite porer som blir gule og gulgrønne. Gallerørsopp får et rosa porelag. Steinsopp har et fint, lyst nett øverst på stilken, mens gallerørsopp har et grovt og mørkere nett. Steinsoppens hatt har dessuten ofte en lys kant, men dette er mer variabelt og bør ikke brukes alene.
Kan én gallerørsopp ødelegge en hel soppmiddag?
Ja. Bitterstoffene i gallerørsopp er svært kraftige og forsvinner ikke ved steking, koking eller tørking. En liten mengde kan gjøre hele retten besk.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.