Seig kusopp
Suillus bovinus
Seig kusopp er en gulbrun til gråbrun rørsopp med glatt hatt. Hatten er gjerne litt klebrig i fuktig vær. Rørlaget er noe nedløpende. Rørmunningene er store, kantete og uregelmessige og kan se nesten labyrintaktige ut. Det ser nesten ut som om det er mindre rør inni de store rørene. Røråpningene er først gule og blir etter hvert mer grågrønne. Stilken er forholdsvis smal, gulbrun og uten ring. Soppkjøttet er lyst, mykt og svært seigt, og kan få et svakt rosa skjær når soppen deles. Arten vokser med furu, gjerne i tørr og næringsfattig skog, og kommer ofte i store mengder.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Store, uregelmessige røråpninger og den slanke bygningen er gode kjennetegn.
Flere bilder
Forvekslingsarter til seig kusopp
Kan særlig forveksles med sandsopp. Seig kusopp har glatt, litt klebrig hatt og store, uregelmessige røråpninger. Sandsopp har tørr og fint kornet hatt, smale røråpninger og får blågrønne flekker ved trykk.
Spørsmål og svar om seig kusopp
Er seig kusopp spiselig?
Ja. Seig kusopp (Suillus bovinus) er spiselig, men bare unge og faste eksemplarer anbefales til mat. Eldre sopper blir lett myke, seige og vasstrukne. Soppen egner seg blant annet til tørking, gjerne etter at den er skåret i tynne skiver.
Hvordan kjenner man igjen seig kusopp?
Seig kusopp er en liten til middels stor rørsopp med gulbrun, okerbrun eller gråbrun hatt. Hatten er glatt, ofte uregelmessig og klebrig i fuktig vær. Flere sopper kan stå tett sammen, slik at hattene presses mot hverandre og får bulkete eller bølgete former. På undersiden har den store, kantete og uregelmessige porer. Stilken er forholdsvis slank og mangler ring. Soppens myke, bøyelige og nesten gummiaktige konsistens er også typisk.
Hvordan ser undersiden til seig kusopp ut?
Rørlaget hos seig kusopp er strågult, gulgrønt eller olivenfarget. Porene er store og uregelmessige og kan minne om et nettverk eller en liten labyrint. De er ofte mer langstrakte nær stilken og går gjerne litt nedover den. Dette kaller man for et nedløpende rørlag. Sandsopp og ringløs smørsopp har betydelig mindre og tettere porer.
Hvorfor heter den seig kusopp?
Soppkjøttet hos seig kusopp er mykt, elastisk og seigt. Unge sopper kan ofte bøyes uten at de brekker like lett som fastere rørsopper. Hos eldre eksemplarer kan den seige konsistensen bli enda tydeligere og gjøre soppen mindre egnet til mat.
Hvor finner man seig kusopp?
Seig kusopp danner sopprot med furu og vokser særlig i tørr, næringsfattig og gjerne sandholdig furuskog. Den kan også dukke opp langs skogsbilveier, i skogkanter og på åpne furumoer. Arten vokser ofte i store grupper. Når du finner én, er det derfor vanlig å finne mange flere i området rundt.
Hva er forskjellen på seig kusopp og sandsopp?
Seig kusopp har en glatt og ofte klebrig hatt og et svært grovt rørlag med store, kantete porer. Sandsopp har en tørrere, matt og fint kornet hatt og et tettere rørlag med mindre porer. Seig kusopp er vanligvis mykere, slankere og mer bøyelig. Sandsopp er fastere og kan få en svak blågrønn farge i rørlaget eller soppkjøttet ved skade.
Hvorfor finner man noen ganger rosa sleipsopp sammen med seig kusopp?
Rosa sleipsopp er nært økologisk knyttet til seig kusopp. Den vokser sammen med furu, men ser også ut til å hente næring gjennom mycelet til seig kusopp. De tre organismene – furu, seig kusopp og rosa sleipsopp – inngår dermed i et spesielt biologisk samspill.
Finner du flere seige kusopper i furuskogen, kan det derfor være verdt å se etter en mindre sopp med rosa hatt og grålige skiver i nærheten.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.