Lerkesopp

Ja. Lerkesopp (Suillus grevillei) er en spiselig rørsopp. Unge og faste eksemplarer har best konsistens, mens eldre sopper kan bli myke. Den klebrige hatthuden kan fjernes under rensingen dersom den er full av jord og barnåler.

Lerkesopp er en fargerik rørsopp med gul, oransjegul eller rødgul hatt. Hatten er glatt og blank i tørt vær og tydelig slimete når den er fuktig. Under hatten sitter et gult rørlag, og på stilken finnes en ring eller en tydelig rest etter et slør. Det mest avslørende kjennetegnet finnes likevel rundt soppen: Lerkesopp vokser nesten alltid sammen med lerk.

Rørlaget hos lerkesopp er først lyst eller svovelgult og består av små porer. Ved trykk eller skade kan porelaget få rustbrune eller rødbrune flekker. Hos helt unge sopper er undersiden dekket av et lyst hudaktig slør. Når hatten vokser og åpner seg, sprekker sløret. Restene blir sittende igjen som en ring rundt stilken.

Stilken til lerkesopp er gulaktig øverst og får ofte rødbrune eller brunoransje toner lenger ned. Rundt den øvre delen sitter en lys, gulaktig eller brunende ring. Ringen kan være tydelig hos unge sopper, men blir ofte slapp og uregelmessig med alderen. Soppkjøttet er gult og forholdsvis mykt. Det kan få svake brunlige toner etter gjennomskjæring, men blåner ikke kraftig.

Lerkesopp vokser på bakken under lerketrær, blant annet i parker, hager, alleer, kirkegårder og plantet skog. Den danner sopprot med lerk og følger derfor i stor grad utbredelsen til dette treslaget. Finner du en mulig lerkesopp, bør du se opp og undersøke trærne. Lerk kjennes blant annet på de myke nålene som sitter samlet i små knipper, og på at treet mister nålene om høsten.

Lerkesopp er vanligvis gulere eller mer oransje enn smørsopp, mens smørsopp gjerne har mørkebrun hatt. Begge kan ha slimete hatt og ring på stilken. Lerkesopp vokser sammen med lerk, mens smørsopp vokser sammen med furu. Trærnes røtter kan strekke seg langt, så undersøk et større område hvis både lerk og furu vokser i nærheten.

Lerkesopp er innført til Norge sammen med plantede lerketrær og regnes derfor ikke som en opprinnelig norsk art. I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til kategorien potensielt høy risiko, blant annet fordi den er tett knyttet til lerk og kan følge treslaget inn i nye naturområder. At en sopp står på Fremmedartslista, sier ikke at den er giftig. Lerkesopp er fortsatt en spiselig matsopp. Fremmedartsvurderingen handler om artens opprinnelse, spredning og mulige økologiske virkninger.