Steinsopp

Ja. Steinsopp (Boletus edulis) er en svært god og ettertraktet matsopp. Den har fast soppkjøtt og en fyldig smak og egner seg godt til steking, sauser, supper, gryter og tørking. Unge sopper kan brukes med hele rørlaget. Hos eldre eksemplarer kan det gulgrønne rørlaget bli mykt og slimete og bør da fjernes.

Steinsopp er en stor og kraftig rørsopp med brun hatt og en tykk, lys stilk. Hatten er først nesten halvkuleformet og kan minne om en nystekt hvetebolle. Den blir gradvis flatere etter hvert som soppen vokser, og har ofte en lysere kant. Den har et lyst nettmønster øverst på stilken som ligner på et finmasket fiskegarn.

Unge steinsopper har et tett og nesten helt hvitt rørlag. Etter hvert blir det først gult og senere gulgrønt eller olivengrønt. Rørlaget består av svært små porer og kan trekkes bort fra hattekjøttet som et sammenhengende, svampaktig lag. Steinsoppens rørlag får normalt ikke blå flekker ved trykk. Et rosa porelag passer heller ikke med steinsopp og bør få deg til å undersøke om du har funnet gallerørsopp.

Stilken til steinsopp er tykk, kompakt og ofte bredest nederst. Hos unge sopper kan den være nesten kuleformet. Fargen går fra hvit til lys brun, og øverst sitter et fint, lyst nettmønster.

Nettmønsteret består av tynne, opphøyde linjer og er langt lysere og finere enn det grove, mørke nettet hos gallerørsopp.

Soppkjøttet hos steinsopp er hvitt, tykt og fast og beholder vanligvis fargen når soppen deles. Det skal ikke bli tydelig blått, svart eller rosa. Hos eldre sopper kan kjøttet bli mykere, særlig i hatten. Markganger, råtne områder og svært vasstrukne deler skal skjæres bort.

Steinsopp danner sopprot med flere forskjellige trær og kan vokse i både løvskog og barskog. Den finnes blant annet sammen med gran, furu, bjørk, eik og bøk. Se etter den i mose, langs skogstier, i skogkanter og i lysninger. Arten kan komme allerede på forsommeren, men er vanligst fra sommeren og utover høsten. Mengden varierer kraftig mellom år avhengig av temperatur og nedbør.

Unge eksemplarer kan ligne svært mye. Steinsopp har et hvitt rørlag som senere blir gult og gulgrønt. Gallerørsopp får etter hvert et tydelig rosa skjær på undersiden. Steinsopp har et fint, lyst nett øverst på stilken. Gallerørsopp har vanligvis et grovere og mørkere nett som dekker en større del av stilken. Gallerørsopp har dessuten en gjennomtrengende besk smak og er ikke matsopp.

Rørsoppsnylter kan gi hvite eller gule flekker, mykt soppkjøtt og etter hvert et deformert fruktlegeme. Angrepne områder skal skjæres bort. Er store deler av soppen myk, misfarget eller vondtluktende, bør hele soppen kastes. En frisk steinsopp skal ha fast kjøtt og normal lukt. Kraftig misfarging og oppløst konsistens er ikke en naturlig del av aldringen.