Rødbrun steinsopp
Boletus pinophilus
Rødbrun steinsopp er en stor og kraftig matsopp med mørk rødbrun til kastanjebrun hatt. På undersiden har den et tett lag med små røråpninger, som til sammen danner soppens rørlag. Disse er hvite hos unge sopper og blir etter hvert gule til olivengrønne. Stilken er tykk og ofte litt tønneformet, med et lyst, fint årenett øverst. Soppkjøttet er hvitt, fast og endrer normalt ikke farge når soppen deles. Den vokser særlig med furu, gjerne i tørr og næringsfattig skog på sandgrunn. Matverdien er svært god, og soppen egner seg godt både fersk og tørket.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Den rødbrune hatten kombineres med steinsoppens kraftige form og lyse årenett.
Flere bilder
Forvekslingsarter til rødbrun steinsopp
Kan forveksles med steinsopp og gallerørsopp. Rødbrun steinsopp har gjerne mørkere og tydeligere rødbrun hatt enn steinsopp, men fargene kan variere. Begge er gode matsopper. Gallerørsopp har etter hvert rosa røråpninger, et mørkere og grovere årenett på stilken og svært bitter smak.
Spørsmål og svar om rødbrun steinsopp
Er rødbrun steinsopp spiselig?
Ja. Rødbrun steinsopp (Boletus pinophilus) er en svært god matsopp og kan brukes på samme måte som vanlig steinsopp. Den egner seg godt til steking, tørking, sauser, supper og gryter.
Hvordan kjenner man igjen rødbrun steinsopp?
Rødbrun steinsopp er en stor og kraftig rørsopp med mørk rødbrun, kastanjebrun eller vinrød hatt. Hatten kan være noe knudrete eller ujevn. Stilken er tykk og lys med et fint hvitt nettmønster. Under hatten sitter et rørlag som er hvitt hos unge sopper og gradvis blir gult og gulgrønt.
Hvordan ser undersiden til rødbrun steinsopp ut?
Unge sopper har et tett, hvitt rørlag. Dette blir etter hvert lysegult, gulgrønt og til slutt olivenfarget. Porene er små og får normalt ingen tydelig blåfarge ved trykk. Et rosa porelag passer ikke med rødbrun steinsopp og kan tyde på gallerørsopp.
Hvordan ser stilken til rødbrun steinsopp ut?
Stilken til rødbrun steinsopp er kraftig og ofte tykkest nederst. Fargen er hvit, kremfarget eller lys brun og kan ha svake rødbrune toner. Øverst finnes et fint, hvitt nettmønster. Stilken er kompakt og fylt av fast, hvitt soppkjøtt.
Hvordan ser soppkjøttet til rødbrun steinsopp ut?
Soppkjøttet hos rødbrun steinsopp er hvitt, tykt og fast og forandrer normalt ikke farge når soppen deles. Det skal ikke bli raskt blått eller mørkt. Som hos vanlig steinsopp kan eldre eksemplarer bli myke og markspiste. Bruk helst unge og friske sopper.
Hvor finner man rødbrun steinsopp?
Rødbrun steinsopp vokser i barskog og er særlig knyttet til furu. Den kan finnes i mose, lyng og barnåler på skogbunnen, ofte på forholdsvis tørre steder. Arten kan også forekomme sammen med andre bartrær, men en kraftig rødbrun steinsopp i furuskog er et typisk funn.
Hva er forskjellen på rødbrun steinsopp og vanlig steinsopp?
Rødbrun steinsopp har en mørkere og tydelig rødbrun til vinrød hatt. Hatten er ofte tørrere og mer ujevn eller knudrete. Vanlig steinsopp har gjerne en jevnere brun hatt med lys kant. Rødbrun steinsopp er særlig knyttet til barskog og furu. Begge har lyst nett på stilken, hvitt til gulgrønt rørlag og hvitt kjøtt som ikke blåner. Begge er gode matsopper.
Hva skiller rødbrun steinsopp fra gallerørsopp?
Rødbrun steinsopp har hvite porer som blir gule og gulgrønne. Gallerørsopp får etter hvert rosa porer. Nettet på stilken til rødbrun steinsopp er lyst og fint, mens gallerørsopp har et grovt og mørkt nett. Gallerørsopp er dessuten ekstremt bitter og ikke matsopp.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.