Gul fluesopp
Amanita citrina
Gul fluesopp er en middels stor fluesopp med blekgul til sitrongul hatt. Hatten kan også nesten være helt hvit. Som ung er hele soppen omsluttet av et ytre velum. Når soppen vokser, sprekker det ytre velumet opp og blir liggende igjen som store, uregelmessige og gråhvite hudlapper på hatten. Hudlappene kan regne bort. Skivene er hvite til svakt gulaktige, tettsittende og fristilte. Det indre velumet beskytter skivene hos unge sopper og blir senere til en hvit eller gulaktig ring. Oversiden av ringen er gjerne stripet etter skivene. Stilken er lys og ender i en stor, rund knoll med en tydelig avsatt kant. Soppkjøttet er hvitt og endrer ikke farge når soppen deles. Lukten minner tydelig om rå potet og er et viktig kjennetegn. Arten vokser både i løvskog og barskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Illustrasjon: Soppo · Lisens: Alle rettigheter forbeholdt. Illustrasjonen viser de store hudlappene og den tydelig avsatte knollkanten.
Flere bilder
Forvekslingsarter til gul fluesopp
Kan særlig forveksles med hvit fluesopp. Hvit fluesopp er hvit, har gjerne en kjegleformet hatt og en stor, poseformet slire rundt stilkbasis. Lyse eksemplarer av gul fluesopp kan også være nesten helt hvite, men har som regel gråhvite hudlapper og en rund knoll med avsatt kant.
Spørsmål og svar om gul fluesopp
Er gul fluesopp spiselig?
Nei. Gul fluesopp (Amanita citrina) er ikke matsopp og kan gi reaksjoner fra mage og tarm. Den skal heller ikke plukkes som mat fordi lyse eksemplarer kan forveksles med dødelig giftig hvit eller grønn fluesopp.
Hvordan kjenner man igjen gul fluesopp?
Hatten til gul fluesopp er vanligvis blekgul til sitrongul, men kan være kremfarget eller nesten hvit. På hatten sitter det ofte store, uregelmessige og gråhvite hudlapper. Skivene er hvite til svakt gulaktige, og stilken har en lys ring. Nederst ender stilken i en stor, rund knoll med en tydelig avsatt kant. En markert lukt av rå potet er også typisk.
Hvordan ser hudlappene på hatten ut?
Hudlappene er vanligvis større, flatere og mer uregelmessige enn hos panterfluesopp. Fargen er gråhvit, blekgrå eller svakt gulgrå. De kan dekke mye av hatten hos unge sopper. Regn kan vaske hudlappene bort. Gul fluesopp kan derfor ha en nesten glatt hatt.
Hvordan ser undersiden og ringen ut?
Skivene hos gul fluesopp er hvite til svakt gulaktige, tette og frie. Ringen er hvit eller gulaktig og kan være bred og hengende. Oversiden har gjerne tydelige striper etter skivene. Ringen kan bli slapp eller delvis falle av hos eldre eksemplarer.
Hvordan ser stilkbasisen ut?
Stilken til gul fluesopp ender i en bred, rund knoll med en tydelig avsatt kant. Kanten kan se ut som en lav krage rundt den øvre delen av knollen. Det finnes ikke en stor, løs pose rundt basisen slik som hos grønn og hvit fluesopp. Hele basisen må likevel graves opp for at denne forskjellen skal kunne vurderes.
Hvordan lukter gul fluesopp?
Lukten av gul fluesopp minner gjerne tydelig om rå eller nyoppskåret potet. Den er ofte lettest å kjenne nederst på stilken eller i et ferskt snitt. Lukt er et støttende kjennetegn, ikke et sikkert bevis. Svartringfluesopp kan også ha en lukt som minner om rå potet.
Hva skiller gul fluesopp fra hvit fluesopp?
Gul fluesopp har vanligvis et gulaktig skjær, store gråhvite hudlapper, potetlukt og en rund knoll med avsatt kant. Hvit fluesopp er renere hvit, har vanligvis glatt hatt og en stor, løs og poseformet slire rundt stilkbasisen. Lyse eksemplarer kan være vanskelige å skille. Ingen av artene skal brukes som mat, og usikre hvite fluesopper må behandles som potensielt dødelig giftige.
Hvor finner man gul fluesopp?
Gul fluesopp vokser på bakken i både løvskog og barskog. Den finnes ofte på sur og næringsfattig jord og kan vokse sammen med blant annet gran, furu, bjørk, eik og bøk. Arten dukker vanligvis opp fra sommeren og utover høsten.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.



































































