Hvit fluesopp

Ja. Hvit fluesopp (Amanita virosa) er dødelig giftig og inneholder amatoksiner som kan gi alvorlig leverskade. Selv en liten smakebit kan føre til livstruende forgiftning. Giftstoffene tåler varme og blir ikke ødelagt ved steking eller koking.

Hvit fluesopp er hvit fra hatten og helt ned til stilkbasisen. Hatten er først kjegle- eller klokkeformet og blir senere mer utbredt, ofte med en spiss eller pukkel i midten. Den kan stå litt skjevt på stilken. Skivene er hvite, stilken har vanligvis en skjør ring, og nederst finnes en knoll omgitt av en stor, hvit og poseformet slire.

Hatten til hvit fluesopp er glatt, hvit og gjerne svakt glinsende eller klebrig i fuktig vær. Den mangler som regel tydelige hudlapper. Formen er ofte mer kjegleformet og asymmetrisk enn hos mange andre hvite skivesopper. Eldre eksemplarer kan få svakt gulaktige eller kremfargede partier, men beholder et overveiende hvitt utseende.

Skivene er hvite, tette og frie. De beholder den hvite fargen når soppen eldes. Ringen er hvit, hengende og ofte svært skjør. Den kan revne eller falle av. En hvit skivesopp uten synlig ring kan derfor fortsatt være hvit fluesopp.

Stilken er hvit og gjerne litt fnokket, flosset eller skjellaktig. Nederst sitter en knoll som er omsluttet av en høy, løs og poseformet slire. Sliren kan ligge skjult i jorda. Hvit fluesopp må derfor graves opp med hele stilkbasisen når den skal undersøkes.

Hvit fluesopp har hvite skiver som forblir hvite, og en poseformet slire rundt stilkbasisen. Sjampinjonger mangler slire og får rosa, grårosa og til slutt mørkebrune skiver. Unge sjampinjonger kan dog ha nesten hvite skiver.

Hvite kremler mangler ring og poseformet slire og har sprøtt kjøtt som brekker lett. Hvit fluesopp har fibret stilk, vanligvis ring og en tydelig slire rundt knollen. Unge eller skadde sopper kan mangle enkelte synlige kjennetegn. Hvite skivesopper skal ikke brukes som mat før dødelig giftige arter er sikkert utelukket.

Hvit fluesopp vokser på bakken i både barskog, løvskog og blandingsskog. Den finnes ofte i mosegrodd skog og kan danne sopprot med blant annet gran, furu og bjørk. Arten er registrert langt nord i Norge og kan dukke opp fra sommeren og utover høsten.

Ved mulig inntak av hvit fluesopp må du kontakte Giftinformasjonen eller lege umiddelbart. Ikke vent på symptomer. De kommer vanligvis først etter 6–24 timer og begynner ofte med kraftig, vandig diaré, magesmerter og oppkast. Etter mage- og tarmsymptomene kan personen oppleve en periode med bedring, før lever- og eventuelt nyreskade utvikler seg.