Kjemperøyksopp

Langermannia gigantea

SpiseligUndersideAnnetSporepulverBrunt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Kjemperøyksopp er en av de største soppene våre og kan bli på størrelse med en fotball, av og til enda større. Fruktlegemet er rundt til uregelmessig kuleformet, uten tydelig hatt eller stilk. Overflaten er glatt og hvit hos unge eksemplarer, mens innsiden er fast og helt hvit. På dette stadiet er soppen spiselig. Etter hvert blir innsiden gulaktig, olivenfarget og til slutt brun når sporene utvikles. Da er den ikke lenger å regne som matsopp. Hos gamle eksemplarer sprekker og brytes ytterlaget opp, slik at store mengder sporepulver frigjøres. Kjemperøyksopp finnes særlig på næringsrik gressmark, i beitemarker, parker og hager.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
KjemperøyksoppLangermannia gigantea

Forvekslingsarter til kjemperøyksopp

En fullvoksen kjemperøyksopp er langt større enn de fleste andre røyksopper, men små eksemplarer kan ligne. Potetrøyksopper har tykkere, seigere yttervegg og blir tidlig mørke inni. Unge fluesopper kan også være runde; se etter anlegg til hatt og skiver i et snitt. Kjemperøyksopp har jevnt kjøtt uten slike strukturer.

Om innholdet

Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.