Rabarbrasopp-gruppen
Chroogomphus rutilus coll.
Rabarbrasopper er kjøttfulle skivesopper med brunrød til kobberbrun hatt, ofte med en liten pukkel i midten. Hatten er glatt og gjerne klebrig i fuktig vær. Skivene er tykke, forholdsvis fjernstilte og tydelig nedløpende på stilken. De er først gulaktige til rødbrune, men blir mørkere etter hvert som sporene modnes. Stilken er gulbrun til rødbrun og ofte smalere nederst. Soppkjøttet er gulaktig til safranfarget og kan få tydelig rødlilla toner ved oppvarming. Rabarbrasopper vokser sammen med furu og finnes derfor først og fremst i furuskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. De varme rabarbrarøde tonene går igjen i hatt, skiver og stilk.
Flere bilder
Forvekslingsarter til rabarbrasopp-gruppen
Kan blant annet forveksles med sleipsopp og pluggsopp. Sleipsopp har vanligvis grå til gråbrun hatt med et kraftig slimlag og vokser sammen med gran, mens rabarbrasopper har varmere brunrøde toner og vokser sammen med furu. Pluggsopp kan også ha nedløpende skiver, men skivene er tettere, ofte forgreinede og blir brune ved trykk.
Spørsmål og svar om rabarbrasopp-gruppen
Er rabarbrasopp spiselig?
Ja. Rabarbrasopp er spiselig og regnes som en god matsopp.
Hvordan kjenner man igjen rabarbrasopp?
Rabarbrasopp har en brunrød, kobberbrun eller rødbrun hatt som er svakt klebrig eller glinsende i fuktig vær. Hatten er først hvelvet eller kjegleformet og har ofte en lav pukkel. Under hatten sitter tykke, forholdsvis fjernstilte skiver som går langt nedover stilken. Soppkjøttet går i gule, oransje og safranfargede toner.
Hvordan ser undersiden til rabarbrasopp ut?
Skivene hos rabarbrasopp er først okergule, safrangule eller gulbrune. Etter hvert blir de mørkere purpurbrune, gråbrune eller nesten svarte når sporene modnes. Skivene er tykke, forholdsvis fjernstilte og tydelig nedløpende.
Hvordan ser stilken og soppkjøttet ut?
Stilken til rabarbrasopp er slank til middels kraftig og går i gule, oransjebrune eller rødbrune toner. Den kan ha en svak ringsone etter et tynt slør. Soppkjøttet er guloransje eller safranfarget og kan få tydeligere rødlige toner ved gjennomskjæring.
Hvor finner man rabarbrasopp?
Rabarbrasopp vokser i furuskog og er knyttet til furu. Den kan vokse enkeltvis eller flere sammen fra sommeren og utover høsten.
Hvorfor heter den rabarbrasopp?
Ved steking skifter rabarbrasopp farge og blir fiolett, lillarød eller rabarbrafarget. Denne fargeforandringen har gitt soppen det norske navnet.
Hvorfor heter det rabarbrasopp-gruppen?
Artsdatabanken bruker navnet rabarbrasopp-gruppen og det vitenskapelige navnet Chroogomphus rutilus coll. Forkortelsen «coll.» viser at navnet brukes kollektivt om nærstående former eller arter som ikke alltid kan skilles sikkert ute i skogen. For vanlig artsformidling og matsanking brukes derfor de synlige gruppekjennetegnene.
Hva skiller rabarbrasopp fra sleipsopp?
Rabarbrasopp har en kobberbrun til rødbrun hatt og safrangult eller oransje soppkjøtt. Sleipsopp har en grå eller gråfiolett hatt under et langt tykkere slimlag, lyst soppkjøtt og en sterkt sitrongul stilkbasis. Rabarbrasopp vokser med furu, mens sleipsopp særlig finnes med gran. Begge har tykke, nedløpende skiver som blir mørkere når sporene modnes.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.