Rødskrubb
Leccinum versipelle
Rødskrubb er en stor og kraftig rørsopp med oransje til rødbrun hatt. På unge eksemplarer henger hattehuden ofte litt ned over kanten. På undersiden har den små, gråhvite til grå røråpninger. Stilken er lys og dekket av mange små, mørke skjell som kalles skrubber. De svarte skrubbene synes gjerne tydelig mot den lyse stilken. Soppkjøttet er først hvitt, men blir etter noen minutter gråfiolett når soppen deles. Rødskrubb danner sopprot med bjørk og finnes gjerne i bjørkeskog, blandingsskog og fjellbjørkeskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Illustrasjon: Soppo · Lisens: Alle rettigheter forbeholdt. Den røde hatten og de svarte skrubbskjellene er sentrale kjennetegn.
Flere bilder
Forvekslingsarter til rødskrubb
Kan særlig forveksles med ospeskrubb og andre skrubbsopper med oransje hatt. Rødskrubb vokser med bjørk og har mørke, nesten svarte skrubber på stilken. Ospeskrubb vokser med osp og har lysere skrubber, særlig som ung.

Ospeskrubb
Leccinum albostipitatum
Spiseligmed merknadArtside kommerSpørsmål og svar om rødskrubb
Er rødskrubb spiselig?
Rødskrubb (Leccinum versipelle) er spiselig med merknad. Den er giftig som rå og må varmebehandles i minst 15 minutter ved middels til høy temperatur. Rå eller utilstrekkelig varmebehandlet rødskrubb kan gi kraftig oppkast og diaré.
Hvordan kjenner man igjen rødskrubb?
Rødskrubb er en stor og kraftig rørsopp med oransje, rødoransje eller rødbrun hatt. Stilken er lys og dekket av mørke skjell eller «skjeggstubber». Under hatten sitter et gråhvitt til grått rørlag. Et typisk kjennetegn er at hatthuden ofte går litt utenfor rørlaget og danner en tynn, overhengende kant. Kjøttet mørkner tydelig når soppen deles.
Hvordan ser undersiden til rødskrubb ut?
Rørlaget hos rødskrubb er først gråhvitt og blir gradvis mørkere grått. Porene er små og tette. Ved trykk kan undersiden få svake grålige eller brunlige merker, men den får ikke den raske, intense blåfargen som blodrørsopp og ildrørsopp gjør. Rørlaget kan bli svært mykt hos gamle sopper og bør da fjernes.
Hvordan ser stilken til rødskrubb ut?
Stilken til rødskrubb er lang, kraftig og hvit til gråhvit. Den er dekket av små, mørkebrune eller svarte skjell som blir tydeligere når soppen utvikler seg. Stilken har verken ring eller nettmønster. Hos unge sopper kan stilken være tykkest nederst. Eldre eksemplarer blir ofte mer langstrakte.
Hvorfor blir rødskrubb mørk når den deles?
Soppkjøttet hos rødskrubb er først hvitt, men blir etter noen minutter gråfiolett, blågrått og etter hvert mørkt eller nesten svart. Dette er en normal oksidasjonsreaksjon og et nyttig kjennetegn.
Hvor finner man rødskrubb?
Rødskrubb danner sopprot med bjørk og finnes i bjørkeskog, blandingsskog og fjellbjørkeskog. Den er utbredt over store deler av Norge og kan vokse både i lavlandet og høyt til fjells. Soppen kan stå et stykke fra nærmeste bjørk fordi røttene brer seg utover i bakken.
Hva er forskjellen på rødskrubb og brunskrubb?
Rødskrubb har oransje til rødbrun hatt og kjøtt som mørkner kraftig ved gjennomskjæring. Brunskrubb har brun til gråbrun hatt, og soppkjøttet forandrer seg vanligvis lite eller blir bare svakt rosa. Begge vokser sammen med bjørk og har mørke skjell på stilken. Den tydelige hattefargen og fargereaksjonen i kjøttet er derfor viktige skiller.
Har rødskrubb giftige forvekslingsarter?
Rødskrubb kan ligne andre oransje skrubber som vokser med osp, furu eller andre trær. Flere av dem krever også grundig varmebehandling.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.


































































