Skjeggriske

Lactarius torminosus

Spiselig etter avkokingUndersideSkiverSporepulverHvitt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Skjeggriske har en rosa hatt med mørkere rosa, konsentriske soner. Hattkanten er innrullet og dekket av lange, skjeggaktige hår, særlig hos unge eksemplarer. Hatten blir etter hvert flatere og gjerne nedtrykt. Skivene er lyse og svakt nedløpende, mens stilken er blekrosa. Melkesaften er hvit, endrer ikke farge og smaker brennende skarpt. Skjeggriske er spiselig etter avkoking og er tett knyttet til bjørk, både i lavlandet og i fjellbjørkeskog.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
SkjeggriskeLactarius torminosus

Om innholdet

Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.