Besk rørsopp

Nei. Besk rørsopp (Caloboletus calopus) er ikke matsopp og kan gi reaksjoner fra mage og tarm. Den svært bitre smaken forsvinner heller ikke ved steking eller koking. Soppen skal derfor ikke brukes i mat.

Besk rørsopp er en kraftig og fargerik rørsopp med gråhvit, beigegrå, gråbrun eller olivenbrun hatt. Under hatten har den et gult rørlag som raskt blir blått ved berøring. Stilken er gul øverst og har vanligvis et kraftig rosa eller rødt felt lenger ned.

Rørlaget er først lyst sitrongult og blir mer olivengult med alderen. Ved trykk eller skade oppstår det raskt blå eller blågrønne flekker. Besk rørsopp har altså gule poremunninger, ikke røde. Dette skiller den fra blant annet ildrørsopp og blodrørsopp.

Stilken til besk rørsopp er tykk og ofte noe utvidet mot basis. Den er vanligvis gul øverst, tydelig rød eller rosarød i midtpartiet og lysere eller brunlig nederst. Et fint nettmønster er ofte synlig på den øvre delen. Fargene kan blekne hos gamle eller tørre eksemplarer. Se derfor også på rørlaget, blåningen og hattefargen.

Soppkjøttet hos besk rørsopp er hvitgult eller blekgult og blir blått når det skjæres over. Blåningen kan være tydeligst i hatten og nær rørlaget. Kjøttet er fast hos unge eksemplarer. Smaken er svært bitter.

Besk rørsopp danner sopprot med både løvtrær og bartrær. Den kan blant annet finnes sammen med bøk, eik, gran og furu i løvskog, barskog og blandingsskog. Arten kommer fra sommeren og utover høsten. Den kan vokse enkeltvis eller flere sammen.

Begge er bitre og uegnet som matsopp, men de ser ganske forskjellige ut når undersiden undersøkes. Besk rørsopp har gule porer som blåner og en gulrød stilk. Gallerørsopp har hvite porer som etter hvert blir rosa og en brunlig stilk med grovt, mørkt nett. Gallerørsopp får normalt ikke den kraftige blåfargen som besk rørsopp får ved skade.

Besk rørsopp har gule poremunninger. Ildrørsopp og blodrørsopp utvikler oransje til røde poremunninger. Ildrørsopp har et tydelig nett på stilken, mens blodrørsopp har små røde prikker uten nett. Alle tre kan blåne kraftig. Blåningen alene forteller derfor verken hvilken art du har funnet, eller om soppen kan spises.