Ildrørsopp

Suillellus luridus

Spiseligmed merknadUndersideRørSporepulverOliven
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Ildrørsopp er en kraftig rørsopp med hatt i gulbrune, olivenbrune eller rødbrune toner. Hatteoverflaten er tørr og gjerne litt fløyelsaktig. Rørene er gule, mens rørmunningene er oransjerøde til mørkrøde. Soppen ser derfor rødlig ut på undersiden. Både rørmunningene og det gule soppkjøttet blåner kraftig ved trykk eller skjæring. Stilken er tykk, gulaktig til rødlig og har vanligvis et purpurrødt til mørkrødt årenett. I et snitt gjennom hatten kan man også se en smal rød sone mellom rørlaget og hattkjøttet, men denne er ikke alltid tydelig. Arten vokser særlig i rik løvskog, gjerne med eik. Ildrørsopp er spiselig, men man kan bli syk av å spise den rå eller lite varmebehandlet.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
IldrørsoppSuillellus luridus

Forvekslingsarter til ildrørsopp

Kan særlig forveksles med blodrørsopp. Begge har røde rørmunninger og soppkjøtt som blåner kraftig. Ildrørsopp har vanligvis et mørkrødt årenett på stilken, mens blodrørsopp har mange små røde prikker og mangler årenett. Blodrørsopp mangler også den røde sonen mellom rørlaget og hattkjøttet. Besk rørsopp har gule rørmunninger og svært bitter smak.

Illustrasjon av blodrørsopp med mørk hatt, blodrødt porelag og prikket gulrød stilk.

Blodrørsopp

Neoboletus praestigiator

Spiseligmed merknadÅpne art
Illustrasjon av besk rørsopp med gråbrun hatt, gult porelag og rød stilkbasis.

Besk rørsopp

Caloboletus calopus

Ikke matsoppÅpne art

Spørsmål og svar om ildrørsopp

Er ildrørsopp spiselig?

Ildrørsopp (Suillellus luridus) er spiselig med merknad. Den er giftig som rå og må varmebehandles i minst 15 minutter ved middels til høy temperatur. Det er ikke tilstrekkelig å bare varme den raskt eller la den trekke i en varm saus.

Hvordan kjenner man igjen ildrørsopp?

Ildrørsopp er en kraftig rørsopp med hatt i gulbrune, olivenbrune, rødbrune eller blandede toner. Undersiden blir oransje til rød, og både rørlaget og soppkjøttet blåner raskt ved skade. Det viktigste kjennetegnet sitter på stilken: Ildrørsopp har et tydelig rødt eller rødbrunt nettmønster på gulaktig til rødlig bakgrunn.

Hvordan ser undersiden til ildrørsopp ut?

Rørmunningene hos ildrørsopp er guloransje hos svært unge sopper og blir etter hvert oransje, røde eller rødbrune. Ved berøring oppstår det raskt mørkeblå eller blåsvart misfarging. Selve rørene inne i hatten er gule til olivengule. Det er poremunningene ytterst som gir undersiden det karakteristiske røde utseendet.

Hvordan ser stilken til ildrørsopp ut?

Stilken er kraftig og går i gule, oransje og røde toner. Overflaten er dekket av et tydelig, opphøyd nettmønster som gjerne er rødt eller mørkt rødbrunt. Nettmønsteret skiller ildrørsopp fra blodrørsopp, som har mange små røde prikker på stilken istedenfor.

Hvordan ser soppkjøttet til ildrørsopp ut?

Soppkjøttet hos ildrørsopp er gult og blir raskt mørkeblått når soppen deles. Nederst i stilken kan det finnes vinrøde eller rødbrune toner. Den blå fargen kan være svært kraftig, men blekner gjerne igjen etter en stund. Blåningen er en kjemisk reaksjon mellom stoffer i soppen og oksygen i lufta.

Hvor finner man ildrørsopp?

Ildrørsopp vokser særlig på næringsrik eller kalkholdig grunn i løvskog, parker og andre områder med eldre løvtrær. Den danner blant annet sopprot med eik og forekommer hovedsakelig i sørlige deler av Norge.

Hva er forskjellen på ildrørsopp og blodrørsopp?

Begge har røde poremunninger og kjøtt som blåner kraftig. Den tydeligste forskjellen sitter på stilken. Ildrørsopp har et klart nettmønster, mens blodrørsopp har tett med små røde prikker eller gryn (eller bloddråper om du vil). Blodrørsopp har ofte en mørkere og mer fløyelsaktig hatt. Ildrørsopp går gjerne mer i olivenbrune, gulbrune og ujevnt rødbrune toner.

Har ildrørsopp giftige forvekslingsarter?

Flere kraftige rørsopper med røde porer kan ligne hverandre, og enkelte er giftige eller ikke matsopp. Ildrørsopp er derfor ikke en god nybegynnersopp. Røde porer, blåning og rød stilk er ikke nok til å fastslå arten. Undersøk særlig om stilken har nett eller prikker, hvilken farge hatten har, og hvilke trær soppen vokser sammen med. Soppen skal ikke brukes som mat før artsbestemmelsen er sikker.

Om innholdet

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.