Blodrørsopp
Neoboletus praestigiator
Blodrørsopp er en kraftig rørsopp med mørkebrun til rødbrun, tørr og gjerne litt fløyelsaktig hatt. Rørene inni hatten er gule, men rørmunningene, altså de små åpningene ytterst på rørene, er røde til oransjerøde. Det er rørmunningene man ser når man ser rett på undersiden. Soppen ser derfor rød ut nedenfra, særlig når den er ung og frisk. Hos eldre eksemplarer kan mer av den gule rørfargen synes. Soppkjøttet er gult, og både kjøttet og rørmunningene blåner svært raskt ved trykk eller skjæring. Stilken er tykk, gulaktig til rødgul og tett dekket av små røde prikker som kan minne om blodsprut. Den har ikke årenett. Arten vokser både i løvskog og barskog, gjerne med eik eller gran. Blodrørsopp er en god matsopp, men man kan bli syk av å spise den rå eller lite varmebehandlet.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty. Kilde: Wikimedia Commons. Status: public domain. Bearbeidet av Soppo. Soppos bearbeidede versjoner, som utklipp og presentasjon i ulike kontekster, kan ha eget opphavsrettslig vern og kan ikke brukes kommersielt uten tillatelse. Blodrørsopp har røde porer og små prikker på stilken, men ikke årenett.
Flere bilder
Forvekslingsarter til blodrørsopp
Blodrørsopp kan særlig forveksles med ildrørsopp. Begge er kraftige rørsopper med røde rørmunninger og soppkjøtt som blåner kraftig. Se først på stilken. Blodrørsopp har mange små røde prikker eller flekker, men ikke årenett. Ildrørsopp har vanligvis et purpurrødt til mørkrødt årenett, selv om dette kan være slitt eller utydelig. I et snitt gjennom hatten kan ildrørsopp også ha en smal rød sone mellom rørlaget og hattkjøttet. Denne mangler hos blodrørsopp. Besk rørsopp skilles fra blodrørsopp ved gule rørmunninger, svært bitter smak og stilk med årenett.
Spørsmål og svar om blodrørsopp
Er blodrørsopp spiselig?
Blodrørsopp (Neoboletus praestigiator) er spiselig med merknad. Den er giftig som rå og må varmebehandles i minst 15 minutter ved middels til høy temperatur. Dårlig varmebehandlet blodrørsopp kan gi reaksjoner fra mage og tarm.
Hvordan kjenner man igjen blodrørsopp?
Blodrørsopp er en stor og kraftig rørsopp med tørr, mørkebrun til rødbrun hatt. Hatten er ofte fint fløyelsaktig, særlig hos unge sopper. Undersiden har røde poremunninger som blir mørkeblå ved berøring. Stilken er gulaktig, men tett dekket av små røde prikker. Den har ikke nettmønster. Soppkjøttet er gult og blir nesten umiddelbart mørkeblått når soppen deles.
Hvordan ser undersiden til blodrørsopp ut?
Poremunningene hos blodrørsopp er først guloransje eller oransje og blir snart sterkt røde til blodrøde. Selve rørene inne i hatten er gule. Både poremunningene og rørene blir raskt mørkeblå ved trykk eller skade. Blåningen kan bli så mørk at området nesten ser svart ut.
Hvordan ser stilken til blodrørsopp ut?
Stilken til blodrørsopp er tykk og kraftig, ofte noe utvidet nederst. Grunnfargen er gul, men store deler av overflaten er tett dekket av små røde eller rødbrune prikker og gryn (eller bloddråper, om du vil). Prikkene kan gå i hverandre, eller være vanskelige å definere.
Hvordan ser soppkjøttet til blodrørsopp ut?
Kjøttet er eggegult eller lyst gult og skifter svært raskt til mørkeblått når det utsettes for luft. Hele snittflaten kan blåne i løpet av få sekunder. Dette er en normal reaksjon hos arten. Blåfargen er ikke i seg selv et tegn på giftighet, men blodrørsopp må likevel varmebehandles i minst 15 minutter.
Hvor finner man blodrørsopp?
Blodrørsopp danner sopprot med både løvtrær og bartrær. Den kan blant annet finnes sammen med eik og gran i løvskog, barskog, blandingsskog og enkelte parker. I Norge forekommer den særlig i lavlandet og i kyststrøk.
Hva er forskjellen på blodrørsopp og ildrørsopp?
Begge artene har røde porer og kjøtt som blåner kraftig. Blodrørsopp har små røde prikker på stilken og mangler nett. Ildrørsopp har et tydelig rødt eller rødbrunt nettmønster. Blodrørsopp har ofte en ensfarget mørkebrun og fløyelsaktig hatt. Ildrørsopp er gjerne mer ujevnt farget i gult, olivenbrunt, rødt og brunt.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.