Kjempetraktmusserong
Aspropaxillus giganteus
Kjempetraktmusserong kan få en hatt på størrelse med en middagstallerken. Hatten er hvit til kremfarget og blir bredt traktformet med alderen. Kanten er lenge innrullet og kan senere bli bølgete. Under hatten sitter tettstilte, lyse skiver som løper nedover stilken. Stilken er tykk og nokså kort sammenlignet med den store hatten. Kjøttet er lyst, kraftig og fibret. Kjempetraktmusserong vokser på næringsrik jord, blant annet i hager, plener og skogkanter. Flere eksemplarer kan danne store hekseringer. Unge sopper er mindre iøynefallende og har ennå ikke den brede trakten.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Jane Tavener / iNaturalist. Aspropaxillus giganteus · Lisens: CC BY 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Kilde: https://www.inaturalist.org/photos/580600825. Frilagt fra originalfotoet for Soppo. Kjempetraktmusserong
Flere bilder
Forvekslingsarter til kjempetraktmusserong
Kjempetraktmusserong, hvit pepperriske, lodden hvitriske og turkistraktkremle kan ligne hverandre som store, hvite skivesopper. Skill først på slektskarakterene: Kjempetraktmusserong har fibret kjøtt og mangler melkesaft, mens de to riskene og turkistraktkremle har sprøtt kjøtt. Hvit pepperriske og lodden hvitriske avgir melkesaft. Turkistraktkremle har sprøtt kjøtt, men avgir ikke melkesaft. Melkesaften er hvit hos begge riskene og sees ved skade på friske eksemplarer, men kan være sparsom hos eldre eller tørre sopper. Heggetraktsopp har vanligvis høyere stilk og en liten pukkel midt i trakten. Puddertraktsopp har gråere hatt, ofte med et pudret belegg og sterk, søtlig lukt. Størrelsen alene avgjør ikke hvilken av disse artene man har funnet.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.












