Turkistraktkremle
Russula chloroides
Turkistraktkremle er en stor og kraftig kremle med hvit til skittenhvit hatt. Den utvikler seg ofte delvis nede i jorda og kan derfor være dekket av jord, barnåler og løv som voksen fordi den har dratt med seg rusk og rask på veien opp. Hatten har først innrullet kant, men blir etter hvert dypt traktformet. Skivene er smale, tettstilte og nedløpende. Øverst på stilken kan det finnes en turkis eller blågrønn sone der skivene møter stilken, men denne kan være svak eller mangle. Som for alle andre kremler er kjøttet sprøtt og melkesaft mangler. Sistnevnte er et viktig skille mot riskene. Arten er spiselig og finnes særlig i løv- og blandingsskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Originalillustrasjon: Hans Walty / Wikimedia Commons (public domain). Bearbeidet av Soppo. Opphavsrett til selvstendige, originale tillegg: Soppo. Turkistraktkremle
Flere bilder
Forvekslingsarter til turkistraktkremle
Turkistraktkremle, hvit pepperriske, lodden hvitriske og kjempetraktmusserong kan ligne hverandre som store, hvite skivesopper. Skill først på slektskarakterene: Turkistraktkremle har sprøtt kjøtt uten melkesaft. Hvit pepperriske og lodden hvitriske avgir melkesaft. Begge riskene har også sprøtt kjøtt, og melkesaften er hvit. Kjempetraktmusserong har fibret kjøtt uten melkesaft, ikke det sprø bruddet hos risker og kremler. Hos eldre eller tørre risker kan melkesaften være sparsom. Andre hvite kremler kan være svært like dersom turkisfargen mangler. Hvit pepperriske har svært tettstilte skiver, mens lodden hvitriske har tykkere skiver med større avstand mellom dem og fløyelsfiltet hatt.
Om innholdet
Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.