Kransslørsopp
Cortinarius triumphans
Kransslørsopp er en stor og kraftig slørsopp med okergul til gulbrun hatt. Hatten er først hvelvet, men blir etter hvert mer utbredt, og overflaten er tydelig klebrig til slimete i fuktig vær. Skivene er først gråhvite til beige, men blir etter hvert lysebrune til rustbrune når sporene modnes. Stilken er kraftig, lys til blekgul og ofte noe fortykket mot basis. Det mest karakteristiske kjennetegnet er de tydelige okergule til brunlige velumrestene som danner flere kranser eller belter rundt stilken. Soppkjøttet er lyst og fast. Arten danner sopprot med bjørk og finnes derfor særlig i løv- og blandingsskog med bjørk.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Illustrasjon: Soppo · Lisens: Alle rettigheter forbeholdt. De stablede okergule beltene rundt stilken er artens tydeligste kjennetegn.
Flere bilder
Spørsmål og svar om kransslørsopp
Er kransslørsopp spiselig?
Ja. Kransslørsopp (Cortinarius triumphans) er spiselig. Den skal likevel bare brukes når artsbestemmelsen er sikker, siden den tilhører en stor slekt med mange arter som ikke er matsopp og enkelte svært giftige arter.
Hvordan kjenner man igjen kransslørsopp?
Kransslørsopp er en stor og kraftig slørsopp med okergul til gulbrun hatt. Hatten er tydelig klebrig eller slimete i fuktig vær. Stilken er lys og kraftig og har flere okergule eller brunlige velumkranser. Arten vokser sammen med bjørk. Kombinasjonen av slimete gulbrun hatt, kraftig stilk, flere lyse kranser og bjørk i nærheten er typisk.
Hvorfor heter den kransslørsopp?
Velumrestene hos kransslørsopp danner flere tydelige belter eller kranser rundt stilken. De kan ligge som stablede ringer over hverandre, særlig på den nedre halvdelen av stilken. Kransene er vanligvis gule, okergule eller brunlige og er ikke en sammenhengende hudring.
Hvordan ser hatten ut?
Hatten til kransslørsopp er først hvelvet og blir senere mer utbredt. Fargen går fra okergul og honninggul til gulbrun. I fuktig vær er overflaten tydelig klebrig eller slimete. Langs hattekanten kan det sitte lyse rester etter det ytre velumet, særlig hos unge sopper.
Hvordan ser undersiden ut?
Skivene hos kransslørsopp er først gråhvite, beige eller blekt leirfargede. Etter hvert blir de lysebrune og til slutt rustbrune når sporene modnes. De unge, lyse skivene skiller arten fra flere slørsopper som har gule, oransje eller fiolette skiver fra starten.
Hvordan ser stilken ut?
Stilken til kransslørsopp er lys, blekgul eller kremfarget og vanligvis kraftig. Den kan være noe tykkere nederst. Flere okergule til brunlige velumbelter omkranser stilken. Soppkjøttet er lyst og fast og får normalt ingen tydelig fargeforandring når soppen deles.
Hvor finner man kransslørsopp?
Kransslørsopp danner sopprot med bjørk og finnes derfor i bjørkeskog og blandingsskog med bjørk. Den kan også vokse i parker, kirkegårder og andre områder der bjørkerøtter finnes i bakken. Bjørketreet trenger ikke stå rett ved siden av soppen, siden røttene kan strekke seg et godt stykke.
Hva skiller kransslørsopp fra rødbelteslørsopp?
Kransslørsopp har gulbrun, klebrig hatt og gule til okerbrune belter på stilken. Rødbelteslørsopp har en tørrere brun hatt og tydelige rødoransje eller teglrøde belter. Begge vokser med bjørk, men matstatusen er forskjellig. Kransslørsopp er spiselig, mens rødbelteslørsopp ikke er matsopp og inneholder små mengder orellanin.
Er kransslørsopp en nybegynnersopp?
Nei. Selv om arten står som spiselig, bør den læres sammen med en erfaren soppkjenner. Slørsopper kan endre farge betydelig med alder, fuktighet og modning, og velumrestene kan slites bort. En gulbrun slørsopp med belter skal ikke brukes som mat med mindre alle kjennetegnene til kransslørsopp er tydelige.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.


































































