Brunskrubb
Leccinum scabrum
Brunskrubb er en vanlig rørsopp med hvelvet hatt i gråbrune eller mørkebrune toner. På undersiden har den et skittenhvitt til grått rørlag med små røråpninger. Stilken er lys og dekket av små brune til svarte skjell som gjør den ru og «skrubbet». Soppkjøttet er hvitt og endrer vanligvis lite farge når soppen deles. Unge eksemplarer er faste, mens eldre sopper blir mykere og mer svampete. Brunskrubb vokser med bjørk og finnes både i skog og parker. Arten er spiselig og best mens den er ung og fast.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Illustrasjon: Soppo · Lisens: Alle rettigheter forbeholdt. Den ru stilken med små mørke skjell er typisk for skrubbene.
Flere bilder
Forvekslingsarter til brunskrubb
Kan forveksles med rødskrubb og svartskrubb. Rødskrubb har oransje til rødbrun hatt, og soppkjøttet blir etter hvert gråfiolett. Svartskrubb har grå til gråsvart hatt med lyse skjolder og ofte blågrønn farge nederst på stilken. Brunskrubb har jevnere brun hatt og soppkjøtt som endrer lite farge. Rødskrubb og svartskrubb er giftige som rå og må varmebehandles i minst 15 minutter.
Spørsmål og svar om brunskrubb
Er brunskrubb spiselig?
Ja. Brunskrubb (Leccinum scabrum) er en vanlig matsopp. Unge og faste eksemplarer egner seg best, fordi hatten raskt kan bli myk og stilken seig. Brunskrubb har ikke den særskilte regelen om minst 15 minutters varmebehandling som gjelder for blant annet rødskrubb og svartskrubb, men skal likevel varmebehandles ordentlig før den spises.
Hvordan kjenner man igjen brunskrubb?
Brunskrubb har en hvelvet hatt i beige, gråbrune eller mørkebrune toner. Stilken er lys og dekket av mange små, mørke skjell som kan minne om korte skjeggstubber. Under hatten sitter et skittenhvitt til grått rørlag.
Hvordan ser undersiden til brunskrubb ut?
Rørlaget hos brunskrubb er hvitt, skittenhvitt eller grålig. Porene er små og kan få svake brunlige toner ved trykk eller med alderen, men rørlaget blåner ikke kraftig. Hos eldre sopper blir rørlaget ofte mykt og svampaktig. Det kan da fjernes før tilberedning.
Hvordan ser stilken til brunskrubb ut?
Stilken til brunskrubb er lang, forholdsvis slank og hvit til gråhvit. Overflaten er dekket av brune, gråbrune eller nesten svarte skjell. Skjellene ligger utenpå stilken og danner ikke et sammenhengende nettmønster. Dette «skrubbete» utseendet har gitt navn til hele skrubbgruppen.
Skifter brunskrubb farge når den deles?
Soppkjøttet hos brunskrubb er hvitt og forblir vanligvis uforandret eller får bare et svakt rosa eller grålig skjær. Det blir ikke raskt gråfiolett eller blåsvart slik kjøttet hos rødskrubb kan gjøre. En tydelig blågrønn farge nederst i stilken passer bedre med svartskrubb eller enkelte andre skrubber.
Hvor finner man brunskrubb?
Brunskrubb danner sopprot med bjørk og finnes derfor i bjørkeskog, blandingsskog, parker, hager og fjellbjørkeskog. Den kan vokse både på tørre og fuktige steder og er utbredt over store deler av Norge.
Hva er forskjellen på brunskrubb og rødskrubb?
Brunskrubb har brun eller gråbrun hatt, mens rødskrubb har oransje til rødbrun hatt. Kjøttet hos brunskrubb forandrer seg lite, mens rødskrubb blir gråfiolett og etter hvert mørkt etter gjennomskjæring. Rødskrubb er giftig som rå og må varmebehandles i minst 15 minutter. Brunskrubb har ikke denne særskilte behandlingsregelen.
Hva er forskjellen på brunskrubb og svartskrubb?
Svartskrubb har vanligvis en mørkere gråsvart hatt med lyse og mørke skjolder. Stilkbasis kan bli karakteristisk blågrønn, og arten vokser særlig på fuktige steder under bjørk. Brunskrubb har en jevnere brun hatt og mangler normalt den blågrønne fargen nederst i stilken. Svartskrubb krever dessuten minst 15 minutters varmebehandling.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.




































































