Mandelriske

Lactifluus volemus

SpiseligUndersideSkiverSporepulverHvitt
Pensumart på soppsakkyndigeksamen: Ja

Mandelriske har en tørr, fløyelsaktig hatt i gulbrune til rødbrune toner. Hatten blir etter hvert nedtrykt i midten. Skivene er lyse og møter stilken eller fortsetter litt nedover den. Ved berøring får de gjerne brune flekker. Når ferskt kjøtt brytes, kommer det rikelig med hvit melkesaft som brunfarger skadede partier. Stilken har omtrent samme farge som hatten. Lukten er særegen og kan minne om sildelake eller skalldyr. Den blir ofte sterkere etter at soppen er plukket. Mandelriske vokser særlig i varm løvskog med eik og bøk.

SesongSommer og Høst
UtbredelseRegistrerte funn fra Artskart
MandelriskeLactifluus volemus

Forvekslingsarter til mandelriske

Lakrisriske har vannklar og sparsom melkesaft, og en krydret lukt som kan minne om løpstikke. Den er giftig. Rødbrun pepperriske har gjerne mørkere hatt med tydelig pukkel og mangler mandelriskens kombinasjon av rikelig melkesaft, brunfarging og sildelakelukt.

Om innholdet

Fagansvarlig for Soppboka: Martin Berggren Nilsen, soppsakkyndig og biolog, kjent som Soppfotografen.

Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo. Nettutgaven ble oppdatert . Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.