Svartbrun rørsopp
Imleria badia
Svartbrun rørsopp er en middels stor rørsopp med kastanjebrun til mørkebrun hatt. Hatten er fint fløyelsaktig som ung, men blir etter hvert glatt og blank. I fuktig vær kan den være litt klebrig. På undersiden har den små røråpninger som først er kremfargede til blekgule og senere blir mer olivengule. Rørlaget blir raskt blått til blågrått ved trykk. Stilken er forholdsvis smal, gulbrun til brun og ofte litt lysere enn hatten. Stilken har ikke noe tydelig årenett. Soppkjøttet er hvitt til blekgult og kan blåne svakt når soppen deles, særlig i hatten. Arten vokser helst i barskog, men kan også finnes i blandingsskog.
Kartet er laget av Soppo basert på offentlig registrerte funn av arten fra Artskart. Lys grønn viser få eller ingen registreringer, mens brun viser flere. Fargene viser tettheten i datagrunnlaget, ikke en sikker grense for hvor arten finnes. Kartet er lisensiert for ikke-kommersiell bruk under CC BY-NC 4.0.
Foto: Martin Berggren Nilsen · Soppfotografen · Lisens: CC BY-NC 4.0. Porelaget blåner ved trykk, mens hatten ofte er mørk og blank.
Flere bilder
Forvekslingsarter til svartbrun rørsopp
Kan særlig forveksles med fløyelsrørsopp. Svartbrun rørsopp har en glattere og ofte litt klebrig hatt, og rørlaget blir raskt blått ved trykk. Fløyelsrørsopp har tørr og fløyelsaktig hatt, endrer vanligvis lite farge ved trykk og har ofte sitrongult mycel nederst på stilken. Steinsopp er kraftigere, har et lyst årenett øverst på stilken og et rørlag som ikke blåner.
Spørsmål og svar om svartbrun rørsopp
Er svartbrun rørsopp spiselig?
Ja. Svartbrun rørsopp (Imleria badia) er en god matsopp. Unge og faste eksemplarer egner seg best og kan brukes til steking, sauser, supper, gryter og tørking.
Hvordan kjenner man igjen svartbrun rørsopp?
Svartbrun rørsopp har en jevn kastanjebrun til mørkebrun hatt. Hos unge sopper er overflaten fint fløyelsaktig, men den blir glattere og kan kjennes fet eller klebrig i fuktig vær. Under hatten sitter et gult til gulgrønt rørlag som får tydelige blågrønne flekker ved trykk. Stilken er brunlig og fibret, men mangler nettmønster.
Hvordan ser undersiden til svartbrun rørsopp ut?
Rørlaget hos svartbrun rørsopp er først blekgult og blir etter hvert gult, gulgrønt eller olivenfarget. Ved trykk oppstår det raskt blå eller blågrønne flekker. Der rørlaget møter stilken, er det gjerne en liten fordypning. Porene er små og tettstilte.
Hvordan ser stilken til svartbrun rørsopp ut?
Stilken til svartbrun rørsopp er forholdsvis jevn eller svakt tykkere nederst. Den går i lysebrune, gulbrune eller rødbrune toner og har ofte et fibret eller marmorert mønster. Den har verken ring eller nettmønsteret som finnes hos steinsopp og gallerørsopp.
Hvordan ser soppkjøttet til svartbrun rørsopp ut?
Soppkjøttet hos svartbrun rørsopp er hvitgult til blekgult. Det kan få en svak blågrønn farge etter gjennomskjæring, særlig i området nær rørlaget. Blåningen blekner ofte igjen. Stilken er kompakt og ikke hul. Hos eldre sopper blir rørlaget gjerne mykt og bør da fjernes.
Hvor finner man svartbrun rørsopp?
Svartbrun rørsopp vokser særlig i barskog og blandingsskog og danner sopprot med blant annet gran og furu. Den finnes gjerne blant mose, barnåler og annet strø på skogbunnen. Den kan stå enkeltvis eller i mindre grupper og kommer vanligvis fra sommeren og utover høsten.
Hva er forskjellen på svartbrun rørsopp og steinsopp?
Svartbrun rørsopp har gule porer som blir blågrønne ved trykk. Steinsoppens rørlag blåner normalt ikke. Svartbrun rørsopp mangler også steinsoppens fine, hvite nett øverst på stilken. Steinsopp er vanligvis kraftigere og har en tykkere, lysere stilk. Svartbrun rørsopp har en mer jevn, brun og fibret stilk.
Hva er forskjellen på svartbrun rørsopp og gallerørsopp?
Svartbrun rørsopp har et gult rørlag som blåner og en stilk uten tydelig nett. Gallerørsopp får rosa porelag og har et grovt, mørkt nett på stilken. Gallerørsopp er ikke matsopp, mens svartbrun rørsopp er spiselig.
Er det farlig at svartbrun rørsopp blåner?
Nei. Blåningen hos svartbrun rørsopp er en normal oksidasjonsreaksjon hos arten og endrer ikke matstatusen. Det blågrønne porelaget er tvert imot et nyttig kjennetegn. Blåning alene er likevel ikke nok til å bestemme en rørsopp. Flere både spiselige og uspiselige arter kan bli blå ved skade.
Om innholdet
Artsinnholdet er hentet fra Soppboka i Soppo og ble sist faglig gjennomgått . Faglig gjennomgått av Martin Berggren Nilsen. Fotograf og lisens er oppgitt ved hvert bilde. Innholdet erstatter ikke en vurdering fra en soppsakkyndig. Er du usikker på om en sopp kan spises, bør du oppsøke en soppkontroll. Ved mistanke om forgiftning kan du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. Telefonen er døgnåpen.